– Dette er helt klart en av de beste norske bøkene jeg har lest de siste årene. "Handlingen" er historien om nesten alt som skjer i en norsk småby i løpet av en helg i juli, fortalt av over 100 ulike jeg-personer. Boken er først og fremst god fordi Marstein skriver så utrolig godt. Teksten er lett og ledig, men full av gode observasjoner og sære tanker som gir innsikt i disse menneskenes liv. På en helt spesiell måte får hun leseren til å føle at man kjenner personene godt etter bare et par sider i hver av karakterenes hode. Her er det trivielle hverdagsbekymringer, glede og tragiske skikkelser om hverandre. Det er lenge siden jeg har lest en såpass virkelighetsnær bok, hvor for eksempel dialogene ligger så tett opptil hvordan folk faktisk snakker. Man kan kjenne seg igjen i situasjonene, le av menneskelig dumhet og glede seg over hverdagskjærlighet. Anbefales!

– Jeg har aldri før lært så mye om forfatterkunst før jeg leste "Gjøre godt". Den kan være noe tung å lese dersom man ikke har mye leseerfaring fra før av, samt noe surrete i begynnelsen. Men du får raskt oversikt over de 118 personene. Selv ble jeg mest imponert over hvordan Marstein klarer å koble alle disse karakterene sammen. Et avsnitt avsluttes kanskje med at jeg-personen går forbi en annen person, og i neste avsnitt får vi innsyn i den personen. Når man leser boken forstår man at den er mye arbeidet med og at Marstein er en dyktig forfatter. Du blir kjent med mennesker fra alle mulige sosiale klasser, og selv om deres historier ikke er på mer enn 2-5 sider, blir du godt kjent med dem. Det mest imponerende er virkelig bokens struktur og oppbygging.

– I denne romanen hopper synsvinkelen mellom ulike personer inntil det ekstreme. Hele 118 personer forteller om sine opplevelser fra to varme sommerdager i en liten norsk by. Det gjør at det til dels er vanskelig å henge med og huske hvem alle er og se alle sammenhengene, men det gjør det også til en spennende måte å framstille de mange parallelle hendelsene som finner sted. Noen mennesker er på fest, noen er på reise, noen dør, noen blir født. Noen av dem kjenner alle, andre er helt alene. Alle sammen er de først og fremst opptatt av seg og sitt, men uten at de vet det, påvirker de hverandre. Siden jeg leste denne boka over en lengre periode, falt jeg mange ganger litt av og hadde problemer med å huske hvem som var hvem, men jeg syns likevel dette er ei original og godt fortalt bok. Fortellemåten gjør da også at dette er ei bok jeg sikkert kan lese mange ganger og stadig oppdage nye sammenhenger.

– "Gjøre godt" av Trude Marstein handler om en hel rekke menneskers opplevelser en varm sommerhelg. Forfatteren lar oss få ta del i små øyeblikk hos veldig (!) mange mennesker, og livene tvinnes inn i hverandre på finurlige måter. Den røde tråden i boka er 50-årslaget til Karoline - en dame som vekker både gode og mindre gode følelser hos folk. Jeg synes at Trude Marstein hadde en veldig original og god ide da hun skrev denne boken på den måten hun gjorde. Man får bare korte glimt inn i hver enkelt person, og det vekker nysgjerrigheten. Å lese denne boken føles som å gå ute i mørket og titte inn i opplyste stuer langs veien. Man får en slags "titter"-følelse, men de fleste av oss har vel egentlig en titter innerst inne... Anbefales til alle som vil lese en originalt skrevet bok!

– ... med hele 118 fortellerstemmer som kretser rundt Karoline Skramnes sitt femtiårslag . Vi starter fortellingen en søndag i juli, og gjennom en meget elegant sirkelkomposisjon blir vi ført tilbake til den foregående lørdagen og bokens hovedperson Karoline Skramnes overtar fortellerstemmen og avslutter boken der den startet. 118 fortellerstemmer er mye å holde styr på både for forteller og leser, men Marstein klarer det glitrende, og det er først og fremst denne litterære teknikken, hvordan alle personene refererer til hverandre og hvordan overgangene mellom fortellerstemmene er gjort, som gjør denne boken til et mesterverk. Marstein viser oss gjennom alle disse personene hvor hardt livet kan fare med oss, våre gode og dårlige sider, vår evne til å bry seg og drite i, til å elske og hate, til å gråte og le, til å prøve, lykkes og mislykkes, til å være egoistiske og uselviske, til å gjøre vondt og gjøre godt. Kort sagt alt som kan skje et vanlig menneske i en vanlig småby. Og 118 blir faktisk ikke for mye å holde styr på. Rett nok fikk jeg ikke med meg alle kryssreferanser, men det er bare positivt - da blir gjenlesning en ny oppdagelsesferd.

– I reneste Short Cuts-stil følger vi 118 mennesker gjennom en julihelg i en navnløs norsk småby. Alle og ingen er hovedpersoner og knyttes sammen i et perfekt oppbygd nett av tilfeldigheter, beskrevet på sedvanlig glimrende marsteinsk. Temaene er kjærlighet, død, sorg, glede, forelskelse, begjær, fyll, krangler, makt og vennskap - med andre ord livet, og alt det bringer med seg av gleder, sorger og utfordringer. Denne romanen krever konsentrasjon, og bør helst leses over kort tid, for å klare å sammenfatte alle historiene. Dette er ikke en type bok jeg pleier å lese, men når jeg ble anbefalt den av ei venninne tok jeg sjansen. Må nok innrømme at den ikke falt helt i smak hos meg. Det at det er så mange hovedpersoner gjorde at jeg syntes det ble litt rotete og forvirrende til tider. Men eller var det en helt grei bok.