– Skjelbreds evne til å skildre en brutal historie på en så klok og vakker måte, gjør dypt inntrykk. Boka anbefales på det sterkeste!

– Kjempegod bok - anbefales !

– Dette er en historie som setter seg fast og ikke gir slipp, breddfull av innsikt og håp. Tryggheten, lunheten og uskyldigheten som i begynnelsen preger boka før det vonde sniker seg inn gjør at man selv kan lengte tilbake til barndommen og dens varme og gode minner. Vi befinner oss på den lille plassen Berget på Østlandet, tidlig på 60-tallet, men også på andre tidsnivåer som belyser lille Signhilds historie. Gjennom dykkene ned i barndomsminner preget av morfars historier om troll, askeladder, gode hjelpere, konger og tusser, får vi lese om den lille, målbundne prinsessen som morfaren tar med inn i Berget og prøver å gjøre frisk og talefør igjen. For det er ved å gå lengst inn i det mørke berget og drepe det store, stygge trollet som bor der, at man kan komme ut i dagen igjen og bli fri ... Det er lett å bli bergtatt selv når man sitter med boka i hendene. Og nettopp fordi jeg her fant en unik og mektig leseopplevelse, ville jeg spare den til over flere dager og ikke forhaste meg på noe vis. "Gulldronning, perledronning" kan egentlig ikke beskrives godt nok, det er vanskelig å yte den rettferdighet. Den må bare leses.

– "Gulldronning, perledronning" er en roman som gjorde et dypt og varig inntrykk på meg. Den forteller den gripende og sterke historien om barnet Signhild som vokser opp hos mofaren sin. Hun er sterkt preget av opplevelser i barndommen, og bestefaren bruker eventyr og fortellinger for å nå inn til det skadede barnetsinnet. Skildringene av forholdet mellom den eldre mannen og det lille barnet er nydelige og vare, og har en innsikt og følsomhet som er utrolig. Men romanen beskriver også grusomhetene voksne kan påføre barn, og hvordan dette for alltid vil sette spor. Dette er en fortelling jeg sent vil glemme, og som jeg anbefaler på det varmeste.

– Fortellingen om Sighild og morfar er en av de vakreste og beste jeg har opplevd på lenge. Vakker sier jeg fordi den er fortalt i et så poetisk og vart språk. For historien er vond, det dreier seg om et barn som har hatt en svært vond og traumatisk oppvekst, og om en morfar som har sviktet de som stod ham aller nærmest. Sammen skal morfar og lille Signhild finne tilbake til livet. Gjennom eventyr og fortellinger nøstes virkeligheten fram. For å få fullt utbytte av boka synes jeg man bør ha noe kjenneskap til de norske folkeeventyrene, for historien alluderer til en rekke av dem - og dersom disse er ukjente for en får en ikke like stort utbytte som om en har det.

– Historien om lille Signhild som er fanget i berget etter en rekke vonde opplevelser griper meg sterkt. Marareth Skjelbred klarer å formidle historien hennes på en vakker og troverdig måte. Det samme gjør hun med morfar Håvards historie. De ulike historiene veves sammen og full klarhet får en ikke før mot slutten. Bruken av allusjoner til eventyr løfter teksten og gir både en spesiell stemning, men også en utvidet forståelse. Derfor er det lurt å kjenne til eventyr som "Mumle Gåsegg", "De tre kongsdøtrene i berget det blå", "Smørbukk" mm. før en starter. Men uansett er dette en fantastisk vakker fortelling som alle burde unne seg å lese.

– Dette er en vakker, men tankefull bok. Det handler om lille Signhild som mistet moren sin (hun er ikke død, men ikke i stand til å ta vare på datteren sin), og hun er oppdratt av morfaren sin. Hun kjenner ikke til så mange utenom morfaren sin, og det er vanskelig for henne å forstå at det er mange millioner andre mennesker som ikke kjenner han. Når en gutt spør om hvordan morfaren hennes er, sier hun bare at han er morfar. Moren hennes var gal og drepte stefaren til Signhild med kniv. Det handler også om moren til Signhild, som heter Signe. Morfaren hennes forteller om Signe, og det fortelles om Signes nattbilde der stefaren hennes ikke er så grei mot henne bestandig. Morfaren forteller Signhild mye eventyr om tusser og troll, prinser og prinsesser osv. Så Signe tror at verden er veldig glansfull, men hun har ikke gått så mye utenfor hjemgården sin. Hun møter noen barn og blir kjent med dem. Morfaren begynner og bli gammel, og han orker ikke å fortelle Signhild så mye historier lenger, og Signhild forstår ikke det fordi hun tror at morfaren aldri vil dø for det lover han henne.

– "Gulldronning, perledronning" er en vakker bok som griper de fleste av dem som leser den. Margareth Skjelbred bruker eventyret som virkemiddel for å fomidle en vond historie fra Signhilds barndom. Boken er bygget opp av en rammefortelling, der Signhild sitter ved morfarens dødsleie, og mange historier fra fortiden som flettes sammen til én. Dette er gjort på en spennende måte, leseren drives hele tiden til å lese videre. Boken handler om mishandling, men mer om hvordan man kan takle traumer - og ikke minst at det er mulig å komme seg tilbake til verden. Dette er en bok jeg vil anbefale alle å lese. Den er rett og slett glitrende!

– Denne boka handler om Signhild som har blitt seksuelt misbrukt, og som vokser opp hos morfaren som gjør sitt beste for å gi henne en trygg oppvekst. Dette er brutal bok om et barns traumer, og den føles svært realistisk. På grunn av misbruket har Signhild flyktet inn i en drømmeverden der eventyr og fantasi er viktige ingredienser. Morfaren gir henne uendelig mye omsorg. Samtidig får vi historien om morfaren og mormoren, og moren. Hvordan gikk det hele til? Dette er slett ikke en behagelig bok å lese, men den er virkelig verdt anstrengelsen. Jeg har stor forståelse for at dette ble en kritikerfavoritt!

– Vi kommer inn i denne fortellingen i Berget det Blå, i huset i skogen hvor morfar har gjemt datterdatteren sin, Signhild. Skjermet henne fra omverden, fordi det var det eneste han kunne gjøre, etter alt det tragiske denne lille jenten har opplevd. Sakte får vi vite mer og mer om hva som har skjedd, samtidig som minnene om alt det grusomme kommer tilbake til Signhild. Etter hvert får vi også vite mer om morfars egen historie, om kjærlighet, savn, svik og en lang flukt fra hans egen skyldfølelse. Vi får servert mange tragiske skjebner i denne boken. Og det er vanskelig og vondt å lese om det.
Forholdet mellom Signhild og morfaren blir skildret utrolig vart og fint, det blir så ekte og virkelig. Jeg liker godt den eventyraktige og stillferdige måten Skjelbred forteller på. Det aller fineste i boken er hvordan morfar sakte men sikkert prøver å lede Signhild tilbake til verden etter først å ha bygget en trygg kokong rundt henne gjennom lag på lag med fortellinger, historier og fremfor alt kjærlighet, omsorg og trygghet. Jeg synes dette var en nydelig bok, det vonde var fryktelig, men det gode var til gjengjeld så fantastisk...

– Signhild fortel om minnelege og uminnelege tider. Om då Nattbildet begynte å vise seg om dagen og morfar forsøka å lokke henne ut av Berget det blå med alle historiene sine. Verda til vesle Signhild vart fylt av prinsesser, tusser og troll. Og morfar.
Men noko endras den sommaren Signhild er sju, noko skjer med historiene til morfar. Dei er ikkje alltid 'gode' lenger. Signhild begynner å forstå at ho også har si eiga historie. Ei fortid.. Det skal vise seg at det er mykje mørke i fortida hennar. Ei plaga mor, ein voldeleg far og eit brotsverk som aldrig kan tilgis. Nattbildet er ikkje berre eit mareritt, det er minner frå fortida. Etter kvart som ho nøstar opp trådane begynner ho å forstå kva Nattbildet er for noe og kor det kommer frå.
Historia drives vidare av stadig nye avsløringar. Signhild vil ikkje vite. Men morfar meiner at dei må gå igjennom Berget for å komme ut til lyset på den andre sida. Saman tar dei den vanskelige ferda, gjennom det djupaste fjellet. Dei dykkar ned i fortida, og saman knusar dei trollet, og kommer ut i lyset på den andre sida.
Anbefalas!

– Signhild bor hos morfaren sin, og jeg ble med en gang nysgjerrig på hvorfor hun gjør det. På en stille måte, beskriver boka to historier. Litt etter litt blir hennes lite hyggelige forhistorien avdekket, samtidig som vi på en helt fantastisk måte får beskrevet forholdet mellom henne og morfaren. Boka klarer å være fryktelig trist og optimistisk på en gang. Skjelbred er ikke medlem av den nye moten med kort og platt språk. Boka er lesverdig både på bakgrunn av historien som blir beskrevet, samt for måten hun skriver på.
Dette er definitivt den beste boka jeg har lest på lenge lenge!

– Vesle Virgil består av en samling korte noveller. Dette er, som mange av bøkene til Ole Lund Kirkegaard en bok som dyrker antihelten. Vesle Virgil og hans to kamerater har fått beholde barns sjarmerende naivitet, samtidig som de også ofte viser overraskende stor innsikt. De tre guttene i boka lever i helt ulike livssituasjoner. Vesle Virgil bor helt alene, mens de to andre henholdsvis tilhører overklassen, og en litt lavere middelklasse. Med bruk av masse humor, har Ole Lund Kirkegaard klart å beskrive dette vennskapet, og det de tre guttene opplever på en morsom og veldig lesverdig måte.
Ole Lund Kirkegaard har selv illustrert boka, og illustrasjonene både underbygger teksten på en fin måte, samtidig som de tilfører teksten noe nytt. Jeg elsket denne boka da jeg var barn, og ler fremdeles godt av guttenes mange påfunn. Meget lesverdig!!

– ¿Gulldronning, perledronning¿ er en roman som gjorde et dypt og varig inntrykk på meg. Den forteller den gripende og sterke historien om barnet Signhild som vokser opp hos mofaren sin. Hun er sterkt preget av opplevelser i barndommen, og bestefaren bruker eventyr og fortellinger for å nå inn til det skadede barnetsinnet. Skildringene av forholdet mellom den eldre mannen og det lille barnet er nydelige og vare, og har en innsikt og følsomhet som er utrolig. Men romanen beskriver også grusomhetene voksne kan påføre barn, og hvordan dette for alltid vil sette spor. Dette er en fortelling jeg sent vil glemme, og som jeg anbefaler på det varmeste.

– Dette er en usedvanlig vakker og rystende barndomsskildring som virkelig gjorde inntrykk på meg. Vi følger sjuårige Signhilds vei ut av et traume og inn i livet ved hjelp av morfarens kjærlighet, samtidig som norske folkeeventyr, rim og regler gjenopplives. Det er en bok som er spennende som en kriminal, grusom og skremmende, men også full av undring, kjærlighet og øm tillit til en verden der ikke bare farer, men også morfarer finnes. Det er en roman av det slaget som man føler seg takknemlig for å ha fått holde i hånden, og som en unner flest mulig å lese.