– Denne boken fortjener sitt klassikerstempel. Språket er variert og levende og historien som fortelles er både underholdende og lærerik. Det er mye å trekke på smilebåndene av også for oss som ikke opplevde AKP-tiden, og enda mer å lære. Til tider kan det bli vel inngående redegjørelser for de politiske strømningene, men det er vel ikke til å unngå gitt tematikken. I utgangspunktet er jeg skeptisk til forfattere som leser selv på lydbok, men for Dag Solstad fungerer dette utmerket. Jeg synes faktisk det er et pluss ved denne utgivelsen at det er Solstad selv som leser. Som vanlig er Solstads språk spekket med inskutte setninger og digresjoner her og der, men dette kommer faktisk til sin rett i lydbokformatet mer enn i skreven form. Løp og hør!

– Jeg må først si at jeg liker boken bedre enn filmen. Handlingen er lagt til Larvik på 1970-tallet. Her får vi fortalt historien til en lektor som lar seg fasinere av kommunismen og bevegelsen den skapte i Norge. Selv om man ikke liker kommunismen så bør man likevel lese denne boken. Det er ikke en bok som skal lokke folk til å melde seg inn i et kommunistparti. Det er heller ikke en roman som vil fraråde dette. Det er ikke det som er meningen med denne romanen. Det er en tankevekkende, interessant, spennende og morsom roman. Boken beskriver hverdagen til en nyutdannet lektor som lar seg verve inn i AKP(ml) og det blir partiet som blir med på å bestemme hans hverdag. En glede å lese.

– Det er ikke tvil om at "Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land" (puh!) er blant bøkene jeg har lest som i mest vellykket grad har klart å kombinere latter og hjerne. Dette er Solstads oppgjør med 70-tallets ML-bevegelse, som han selv var en ivrig deltaker av. Skildringen av en maoistisk sommerleir er blant høydepunktene! I det siste har det jo blitt mye blest rundt boken, siden den ble filmatisert. Boken må uansett leses, helst i vanlig format, men for den som sverger til lydbokformatet er dette en kjærkommen lansering! Boken passer for nye og gamle fans av Solstad, og for unge som er nysgjerrig på det særnorsk ml-fenomenet.

– Boken handler om tilstanden i norge på 70-tallet. Om ungdommen som ble fascinert av kommunismens ideer. Hovedpersonen er lektor på et gymnas i Larvik og etterhvert påvirker elevenes radikale tanker og ideer ham. Boka er ganske realistisk og tidsriktig. Dag Solstad var selv medlem i AKP (m-l) på 70-tallet. Selv om boken er morsom, så er den en smule vanskelig å lese fordi det er mye tekst, lange setninger, lite avsnitt og ingen kapittel. Boken har en veldig muntlig fremstilling ved at forfatteren henvender seg direkte til leseren i fortellerform og det trekker den litt opp igjen. Det er nok en fordel at leseren har litt kjennskap til 70-tallet og kommunismens fremvekst, ellers kan den bli litt vanskelig å forstå.

– En interessant bok om lektoren Pedersen og den marxist-leninistiske bevegelsen som kom til Norge. Jeg er enig i at boken er både velskrevet og underholdene, til en viss grad. Den kan til tider bli litt for innviklet for en leser som ikke har nok kjenneskap. Også kan måten Soltad skriver på, av og til høres ut som om han bare tenker høyt. Selv om boken viser en tid i Norge som er svært interessant og får frem Pedersens sannferdige mening, er ikke boken noe du vil lese omigjen. Men at den er et stykke god norsk litteratur, er det ingen tvil om. Pedersen selv er en ganske så alminnelig mann, som fort blir dratt inn i AKP og dens sterke meninger. Boken får frem de alvorlige sidene, men mye blir skildret på en ironisk måte. Jeg satte pris på at visse ting, både i samfunnsbeskrivelsen og ved skolen, fortsatt er svært aktuelle. Jeg anbefaler denne boken for både spesiellt interesserte og for andre som vil lese en annerledes bok om den "store vekkelsen som hjemsøkte vårt land". Også filmateseringen er noe du bør ta en titt på.

– Gymnaslæreren slår seg til ro med kone og barn og tror han har funnet det han skal bruke resten av livet på. Men elevene i klassen hans brenner for kommunismen og sjarmerer ham inn i en helt annen tilværelse, slik at hans fredelige liv får en ny glød. Det er mer følelser enn fornuft som får ham til å velge AKP-Ml, og valget blir forståelig i Solstads beretning. Historien er på mange måter en tragedie, men man kan også bli nostalgisk og misunne hovedpersonene deres engasjement. Språket er neddempet og står i kontrast til dramatikken i den politiske bevegelsen med sin raske vekst og fall.

– Gymnaslærer Pedersen er etter min mening den beste boka Dag Solstad har skrevet. Boka er en tragikomisk skildring av AKP(ml) bevegelsen, slik en lektor opplever den i Larvik på 70 og 80-tallet. Mange så boka som et endelig oppgjør med AKP, men Solstad har aldri tatt noe oppgjør. I denne boken skildrer han istedet, på en humoristisk og varm måte, de mer komiske aspektene ved ML-bevegelsen. Spesielt folk med tilhørlighet på venstresida vil nok finne boka morsom, i dens skildringer av hemmelige møter, dekknavn og kadervurderinger.
Denne boken kan sies å være den siste av Solstads politiske bøker, som krig-triologien og Arild Asnes.

– Boken kom ut i 1982, og er nesten som en oversikt over AKP (m-l) perioden i norsk politikk, sett gjennom øynene til lektor Knut Pedersen. Vi følger lektor Pedersen fra han er nybakt lektor ivrig etter å komme i gang med arbeid, og å skape familie, i 1968, til han står igjen skilt og trett 14 år etter. Boken er etter mitt syn en beskrivelse av kreftene som skaper og opprettholder ideologiske grupperinger, hvordan man etterhvert kan miste evnen til å reflektere, se utsiden, av en totalitær fokus. Men i tillegg er boken en rik og intensiv beskrivelse av engasjerte og ideolgiske mennesker som på tross av Norges velstand, ønsket å skape et alternativt rike, basert på grassrot tenking, rettferdighet og lik fordeling. Boken er til tider meget velskrevet, og anbefales til alle. Lese den før filmen kommer.