– Harpesang er en saga fra indre Østfold. En saga om religion, musikk, kjærlighet og misforståelser. For et språk! For noen fortellergrep! Og for en historie! Med musikkeksempler i lydboka. Kosa meg fra ende til annen.
Harpesang
Et musikalsk undergrunnsmiljø, et himmelrom av sangDet er himmelsk sang plateprodusenten Jim Gystad en bakrusmorgen får høre i Vinger kirke. Stemmene fra benkeraden bak ham formelig løfter ham inn i evigheten, bort fra den trauste liksombluesen som han til daglig prøver å puste liv i. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Medlemsvurdering:
Harpesang er en saga fra indre Østfold. En saga om religion, musikk, kjærlighet og misforståelser. For et språk! For noen fortellergrep! Og for en historie! Med musikkeksempler i lydboka. Kosa meg fra ende til annen.Annw
Detaljer
- Forlag
- Gyldendal
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 321
- ISBN
- 9788205478619
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2015
- Originaltittel
- Harpesang
- Format
- 19 x 12 cm
- Serie
-
Gyldendal pocket
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Les utdrag
Utdraget er hentet fra e-bok-utgaven. Åpne utdrag herMedlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– God bok
– Nydelig roman, vakkert skrevet. Finurlige referanser til klassiske sangtekster. Kombiner gjerne med spillelista for "Presten". Du ønsker inderlig å kunne høre det du leser -og til slutt er det som du gjør det. Henriksen maler ut handlingen og miljøet så du formerlig kan lukte og smake det. Anbefales <3
– Kombinasjonen musikk og bedehusmiljø lyder ikke umiddelbart som fengende ingredienser i en roman man må lese, men i Levi Henriksens hender er det nettopp det. Beretningen er full av glede over å oppdage noe nytt, eller gjenoppdage noe gammelt som er nær ved å synge på siste verset (beklager ordspillet). Gammel kjærlighet, svik og bitterhet er det også, og harpa i romantittelen er atskillig mer jordnær enn man skulle tro.
– Kombinasjonen musikk og bedehusmiljø lyder ikke umiddelbart som fengende ingredienser i en roman man må lese, men i Levi Henriksens hender er det nettopp det. Beretningen er full av glede over å oppdage noe nytt, eller gjenoppdage noe gammelt som er nær ved å synge på siste verset (beklager ordspillet). Gammel kjærlighet, svik og bitterhet er det også, og harpa i romantittelen er atskillig mer jordnær enn man skulle tro.
– Kombinasjonen musikk og bedehusmiljø lyder ikke umiddelbart som fengende ingredienser i en roman man må lese, men i Levi Henriksens hender er det nettopp det. Beretningen er full av glede over å oppdage noe nytt, eller gjenoppdage noe gammelt som er nær ved å synge på siste verset (beklager ordspillet). Gammel kjærlighet, svik og bitterhet er det også, og harpa i romantittelen er atskillig mer jordnær enn man skulle tro.
– Kombinasjonen musikk og bedehusmiljø lyder ikke umiddelbart som fengende ingredienser i en roman man må lese, men i Levi Henriksens hender er det nettopp det. Beretningen er full av glede over å oppdage noe nytt, eller gjenoppdage noe gammelt som er nær ved å synge på siste verset (beklager ordspillet). Gammel kjærlighet, svik og bitterhet er det også, og harpa i romantittelen er atskillig mer jordnær enn man skulle tro.
– Kombinasjonen musikk og bedehusmiljø lyder ikke umiddelbart som fengende ingredienser i en roman man må lese, men i Levi Henriksens hender er det nettopp det. Beretningen er full av glede over å oppdage noe nytt, eller gjenoppdage noe gammelt som er nær ved å synge på siste verset (beklager ordspillet). Gammel kjærlighet, svik og bitterhet er det også, og harpa i romantittelen er atskillig mer jordnær enn man skulle tro.