– Fornøyelig lesning og det setter enspiss på det om man har bittelitt lokalkunnskap.

– Lars Mytting : Hestekrefter

– Erik Fyksen driver bensinstasjon av den virkelig gode, gamle sorten. Når bygdas innbyggere trenger filtre og andre utgåtte bildeler til de gamle bilene sine, er det ingen andre enn Fyksen som har det de trenger. Tiden er imidlertid i ferd med å løpe fra Erik, og kommunens planer om å legge om veien truer ikke bare med å ta fra ham levebrødet, men selve tilværelsen hans. Det er bil og motor han kan, og dette lever han ikke bare av, men i aller høyeste grad for. Gamle rivaliseringer påvirker i stor grad det som skjer. Det store spørsmålet er uansett hvor lenge Erik Fyksen kan stå i mot kapitalkreftene. Har han i det hele tatt noen sjanse? Det var litt tilfeldig at jeg begynte på denne boka, og temaet er ikke det som i utgangspunktet fenger meg mest. Like fullt likte jeg boka, som i bunn og grunn handler om å miste noe som er trygt og kjært, og hva økt modernisering egentlig gjør med samfunnet vårt.

– Erik Fyksen er en ung mann av den gamle skolen som sitter med egen bensinstasjon med ordentlig smøregrav og delelager i Gudbrandsdalen. Når den nye tid kommer og hovedveien skal legges på motsatt side av elva, sliter Erik Fyksen for å overleve. Borte er også kjæresten, som nok syntes det ble for musealt med Erik. Han har grunn til å sørge, både over dama og servicestasjonen, men er tross alt en overlever som kan komme ned på alle fire hjula med forretning og dame til slutt. Underveis er det mange gode poenger om gammel kvalitet kontra ny, billig dritt og bruk-og-kast-samfunnet, og enkelte av mekkesekvensene har en sanselighet for faget du ikke finner mye av i norsk litteratur. "Hestekrefter" er en svært god debutroman!

– Det var helt tilfeldig både at jeg fikk høre om denne boka og at jeg siden kom over den på biblioteket og bestemte meg for å lese den. I utgangspunktet er jeg slett ikke interessert i biler, og en god del av bilpraten i romanen går langt over hodet på meg. Men det gjør ingenting at jeg ikke forstår den, for det er ikke bare det som er romanen. Hovedpersonen Erik Fyksen har peiling på biler og mekking, mer enn noen annen, men han er kanskje ikke like flink med en del andre ting, og egentlig gjør det ham ikke så mye heller. Beskrivelsen av hvordan tida har gått fra Erik Fyksen, og hvordan han føler seg fremmed i et samfunn der alt handler om konsepter og inntjening, er noe alle kan forstå. Og når årsaken til at det har blitt sånn kommer fram litt etter litt, forstår man den også. Her skulle det være noe for de fleste; både alvor og humor. Og bilprat.

– "Hestekrefter" var et spennende nytt bekjentskap med en varm tone i seg. Jeg fikk litt assosiasjoner til Sigmund Løvåsens "Nyryddinga" - også en knakende god bok fra bygdenorge. Bortsett fra den første halvparten, der i alle fall denne leseren synes det til stadighet ble i overkant mange og vel inngående detaljer om biler og bilmotorer, så fløt boka mykt framover og ble bare bedre og bedre. For de av dere som ikke bryr dere så mye om bildeler: hold ut - belønningen kommer! ;-) Boka er et godt bilde på hvordan stillstand og dyrking av en gyllen fortid kan snus til troen på en lys framtid - tross alt. Designet på boka samsvarer godt med innholdet - faktisk synes jeg de forsterker hverandre gjensidig på en usedvanlig god måte - og helheten er solid. En god bok å ha lest, eie og se på i bokhylla - og absolutt en bok å anbefale for dem som har lyst på noe nytt, men samtidig kjent. Dette er en historie med røtter i oss alle.