– Da jeg startet på denne boka var det fordi den hadde vunnet en kritikerpris blant elever i videregående skole. Det burde jo love godt, men smaken er vel som baken - ingen like. Det handler om vinterkrig og om kameratskap. Vedhoggeren Timmo velger å bli igjen i landsbyen sin når alle andre rømmer. Det er der han hører til og det er der han vil være. Hvordan kan han klare seg alene. Skal han hjelpe stakkar russere som også er forkomne og i elendig forfatning på grunn av krigen. Er de motstandere eller brødre? Boken er godt skrevet, og sier viktige ting om livel, men personlig ble det for mye krig, kulde, trær og russere. Men min karakter er nok bare dekkende for en del av leserne. Mitt tips er at den kan slå svært bra til blant en del mannfolk.

– Timmo Vatanen har bodd i byen Suomussalmi hele sitt liv, og kan ikke bo andre steder. Derfor nekter han å flykte fra byen da russerne kommer i november 1939. De brenner byen til grunne. "Hoggerne" er en vakker og gripende bok om sju menn som drar lasset sammen, om ved og varme og et par damesko, og om ordet "takk". Boka formelig vokser i hendene dine når du leser den, og du er ikke et øyeblikk i tvil om at dette er en roman i særklasse, en roman så god at den kan trollbinde, for det gjør den. Og det så til de grader!

– Denne lille perlen av en bok vokser og vokser i en etter å ha lest den. Ja, mens man leser den også! I utgangspunktet var historien om vinterkrig, tømmerhogst og landsbyoriginal ikke hva jeg trodde skulle ha underholdt og fasinert meg så til de grader. Heller ikke trodde jeg at en krigs ishelvete skulle kunne formidle så mye klokskap og varme som Roy Jacobsen får til på disse ganske få linjene. Men denne historien gjør det. Denne historien er en sjarmerende og høyst uvanlig fortelling. Den er i tillegg akkurat passe lang. Den er også akkurat passe underfundig, passe sår, passe tvetydig og passe insisterende på at det å gjøre sin egen greie er det som gjelder. Alt i alt en veldig klok bok. Dette er virkelig isknakende og bålsprakende god litteratur!! ;-)

– I denne boka får vi se hvordan krigen kan bidra til å skape sterke bånd på tvers av nasjonalitet og kultur. Vi får se hvordan de svakeste kan bli de sterkeste, og hvordan mennesker lærer seg å takle livet i tunge tider. Boka tar oss med til krigens bakside. Hoggerne er en bok om det å ta sjanser, å ha mot til å gå mot strømmen, å overvinne sine egne grenser, men aller mest er det en bok om vennskap. Om det nære vennskapet bare en krig kan skape. Det er en gripende historie om krigens positive og negative sider.

– Dessverre er ikke dette boka jeg vil anbefale til nye lesere av Roy Jacobsen. Selv om språket som vanlig både er stilsikkert og presist, føler jeg mer at denne boka minner om en lang novelle som burde vært kraftig begrenset. Dette er så langt som man komme de store episke romanene som Seierherrene og Frost var. I Hoggerne mangler den gode historien. I den enfoldige Timmo klarer ikke Jacobsen å skape en god nok karakter til verken å skape entusiasme eller medlidenhet. I beste fall en forbigående fascinasjon. Bifigurene mangler også dybde og blir mer et irritasjonsmoment underveis. Har du allikevel bestemt deg for å lese boka, kan du trøste deg med at den er fort unnagjort.

– Denne boken er en veldig rørende historie om samvær og gryende vennskap midt i elendigheten, og ikke minst en mesterlig beskrevet prosess der den presumtive idioten vokser som menneske sammen med ansvaret og respekten mennene imellom. Hoggerne er en fantastisk bok skrevet av Roy Jacobsen. Roy Jacobsen er en storartet forteller som omfatter sine hverdagsmennesker og antihelter med solidarisk varme. Fortellingen oppviser poetisk lydhørhet og tvisyn, rommer scener med dramatisk snert, avdekker historiske prosesser og individuelle valg. Bedre forteller enn Roy Jacobsen kunne man neppe ha fått. Iallefall ikke i en slik bok som denne. Dette er helt klart en av de aller beste bøkene jeg har lest noen gang

– Dette er en nydelig bok om Timmo, som bor i Suomussalmi. Det er 1939, og landsbyen frykter russisk invasjon. Landsbyboerne bestemmer seg derfor å flyte fra Suomussalmi, men Timmo nekter å forlate sin fødeby. Han blir igjen stikk i strid med all sunn fornuft, og prøver å opprettholde et meningsfullt liv alene. Så invaderer russerne, og Timmo får store utfordringer. Dette er en flott bok om å våge å stå i mot presset. Selv om dette er en bok om krig, handler den også om vennskap og nærhet. Og hvordan mennesker som lever i en krig får en ganske absurd tilværelse.
Boken er en perle som virkelig anbefales!