– Romanen handler om Mia, ei ung kvinne på 23 år. Hun bor i et stort, gammelt hus, som har vært sjømannshjem, for "24 verdige Sjømænd". Nå leies det ut som et slags hybelhus. Her bor mange forskjellige folk: blant andre en stor sigøynerfamilie, en matematikkprofessor og noen gutter som spiller i band. Mia leser og skriver på noe, uten at vi får vite hva det er. Hun har og har hatt forhold til tre unge menn; Bo fra hun var 13 år, Peter som bor i huset og Andor som hun utveksler tekster og kjærlighetserklæringer med. Samtidig virker hun alene i verden. Det antydes et problematisk forhold til mora, hun har bodd hos faren - og både bestefar og oldefar har en plass i teksten. På bokas omslag står det at "HUSET er en roman om kjærlighet, om språk og hukommelse, om hvor vanskelig det er å holde fast ved tilværelsen rundt seg." Det er en lyriker som skriver, og det lyriske språket er varsomt, sanselig og godt. Dette er en bokopplevelse som trygt kan anbefales, som en annerledes og vakker historie.

– Huset av Kjersti Bronken Senderud handler om Mia, huset hun bor i, og de mer eller mindre spesielle menneskene som bor der. Jeg synes egentlig ikke at det er noe spesielt plott eller en historie som driver deg framover i denne boken. Det er ikke noe problem som skal løses eller noe kjærlighetsforhold du lurer på hvordan det skal gå med. Det er måten Kjersti Bronken Senderud skriver på som er det flotte med denne boken. Hun har en veldig "stream-of-consciousness"- måte å skrive på, og det er en flott flyt i språket i boken. Hun skifter mellom nåtid og fortid på et sekund, og vever dem sammen. Jeg vil anbefale denne boken til deg som vil lese noe litt annerledes. :) Les boken for språkets skyld - nyt skildringene av huset! :)