Ingen skal høre hvor stille det er
"(...)Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er er beste debutroman."
Terje Stemland, Aftenposten
«Jeg er Hanna. Jeg har tre mødre. Jeg liker Kråka bedre enn Nattfugl. Kråka og jeg har mange hemmeligheter sammen. Nattfugl er så stille. Alt blir så stille i huset når det er hun som er der. Alt lister seg. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Men best liker Hanna mamma. Mamma med rolig stemme ved dreieskiven, mamma som elsker skogen og alt som vokser. Hanna trekkes mellom lojaliteten til moren, og farens ønske om at alt skal være ryddig og greit. Sine egne vanskeligheter med venninnene må hun holde for seg selv for at ikke noe forferdelig skal skje.
Vi treffer Hanna igjen som voksen, i det hun kommer tilbake til barndomshjemmet etter morens død. Hun har en voksende følelse av tvil, en tvil som til syvende og sist må føre til et oppgjør med faren.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788202353889
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2011
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
"(...)Benedicte Meyer Kronebergs Ingen skal høre hvor stille det er er beste debutroman."
Terje Stemland, Aftenposten
"Boken vekker et vell av betraktninger hos en leser."
Eigil Steinsfjord, Vårt Land
"Debutant Benedicte Meyer Kroneberg er fingernæm i skildringa av ansvaret som blir lagt på vesle Hanna, og forteljarrøysta i Ingen skal høre hvor stille det er minner meg om Merete Lindstrøms tette og sterke prosa. I delar av Kronebergs roman finst eit eksistensielt ubehag midt i det enkle og fint ladde språket,"
Margunn Vikingstad, Dag og Tid
"Nettopp i denne språklige styrken åpnes også potensialet for en spennende ny forfatterstemme i norsk litteratur.(...) Kronebergs debutroman er både rørende og rystende."
Torolf E. Kroglund, Agderposten
«Kroneberg skriver godt, jeg tror på fortellingen hennes. Karakterene er klare og tydelige. Noen steder brytes teksten opp av naturlyriske partier, partier som kontrasterer den følelsesmessige intensiteten i historien på en var og vakker måte.»
Sigrun Hodne, Stavanger Aftenblad