– Gjennom 250 sider følger vi lærer Geir Breviks observasjoner i hverdagen og hvilke tanker han gjør seg rundt disse. Kanskje er tankerekker og kvasifilosofiske betraktninger mer dekkende. En persons håndbevegelse eller en lett berøring av en annen persons albue blir gjenstand for dyp analyse. Detaljer og enten-eller situasjoner er også en viktig del av hans tankehverdag. Det er ytterst få ting han forholder seg nøytral ting. Enten vemmelse eller nytelse, aldri kun tilfredshet. Vi opplever hvordan en sinnstilstand kan avgjøre hva slags virkelighetsoppfatning vi har. Kanskje prøver til og med Geir å forme selve verden ut fra seg selv og sitt eget ståsted? Det blir opp til oss som leser å avgjøre om Geir er en øyeåpner eller om han lever i en tankeverden fjernt fra virkeligheten.

– Dag Solstad er så godt som den eneste moderne norske forfatter med en helt særegen fortellerstemme. Alle de andre skriver i kor. Når du leser noe av Solstad så er det ikke tvil: dette er Solstad! Irr! Grønt! er ikke noe unntak i så henseende, her finner du den velkjente muntlige underfundigheten. Boken mangler egentlig alt det du vil savne i en roman, som du savner det i de fleste av Solstads romaner, den episke tråden er fraværende. Men om du da tillater deg å ikke tenke på det som bøker, men snarere som eksperimentelle monologer, ordene mellom de synlige linjene i virkeligheten, da vil du få øynene opp for det vesentlige ved å lese slike rare bøker. Jeg visste tidlig at menneske er lik pretensjon, lik rolle, men Irr! Grønt! bekreftet det. At når noen sier grønt så er det kanskje sannere med rosa f.eks...