«Per Marius Weidner-Olsen har skrevet noe så sjeldent som et forsvar for det syndige mennesket. 'Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen' er rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut. »
Marius Wulfsberg, Dagbladet
Det er en opplevelse av nestenavsløring, lyset mitt er slukket, jeg ligger i sengen, jeg ser silhuetten av moren min i døråpningen, det står et svakt lys rundt henne fra lampetten i gangen, hun setter seg på sengekanten og spør om det er jeg som har tatt alle dissepengene, alle disse sparepengene til snekkeren.
Les mer
Det er en opplevelse av nestenavsløring, lyset mitt er slukket, jeg ligger i sengen, jeg ser silhuetten av moren min i døråpningen, det står et svakt lys rundt henne fra lampetten i gangen, hun setter seg på sengekanten og spør om det er jeg som har tatt alle dissepengene, alle disse sparepengene til snekkeren. Avsløringen liksom reiser gjennom meg uten å stanse, den er som et varsel, og som en hån, noe jeg skal rekke å se før det forsvinner igjen, som noe opplyst som passerer i mørket. Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen handler om en gutts oppvekst på Haslum i Bærum på 1970-tallet, en oppvekst preget av overgrep, stjeling og lengsel etter tilhørighet. Det er en dypt fascinerende og elegant komponert roman om fortielse, skyld og soning - og om det taptes plagsomme nærvær og minnenes forvaltning av det.
«Rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut!» Marius Wulfsberg - Dagbladet
«Brennbart og desidert ømtålig. Men behandlet med høylitterært språkligraffinement.» Finn Stenstad - Tønsberg Blad
«En like klassisk som sterk romandebut...En overraskende fruktbar leseropplevelse som peker lukt inn i helt akutte relevante problemstillinger.» Ane Farsethås - Morgenbladet
«Debutanten tar kunsten å se seg selv utenfra til svimlende høyder...Sjelden leste man en roman så breddfull av selvrefleksjon, av refleksjon omkring romanen som kilde til erkjennelse.» Fartein Horgar - Adresseavisen
«Avgunnen mellom hukommelse og virkelighet blir synlig i en imponerenderoman...» Even Teistung - Klassekampen
«Per Marius Weidner-Olsen leverer en uhyggelig og særegen oppvekstskildring...Språket er intenst og fartsfylt, og samtidig sanselig og poetisk. Dette er bunnsolidlitteratur, snedig komponert, nydelig skrevet.» Ellen Sofie Lauritzen - Dagens Næringsliv
«Rett og slett ein særs imponerande debut...dei færraste er like modige og ambisiøse, både i form og innhald.» Leif Tore Sædberg - Stavanger Aftenblad
Medlemsvurdering:
Denne romanen fikk mye oppmerksomhet da den kom, først fordi anmelderne mente den er veldig god, så fordi forlaget brøt med forfatteren fordi de mente han burde ha opplyst om en gammel dom han hadde sonet for overgrep. Det er lett å være enig med anmelderne her, det er en veldig god roman, som skildrer en oppvekst med seksuell eksperimentering og tøying av grenser, bl.a. å stjele penger fra voksne i familie og nærmiljø. Gutten blir aldri stilt til rette for tyveriene, og han drøfter spm. om det er mulig å sone for noe når man aldri blir tatt for det. På mange års avstand blir også minnene utydelige, er de pålitelige eller er de senere konstruksjoner av hvordan det "må" ha vært? Solid gjennomført!
«Per Marius Weidner-Olsen har skrevet noe så sjeldent som et forsvar for det syndige mennesket. 'Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen' er rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut. »
Marius Wulfsberg, Dagbladet
«Imponerande stilsikker og velkomponert debut om korleis me skapar fortida vår.»
Leif Tore Sædberg, Stavanger Aftenblad
«Debutanten tar kunsten å se seg selv utenfra til svimlende høyder … Sjelden leste man en roman så breddfull av selvrefleksjon, av refleksjon omkring romanen som kilde til erkjennelse.»
Fartein Horgar, Adresseavisen
«Romanen er suggererende, betagende. (...) Skrivetalentet hans kan i alle fall ikke bestrides.»
Vidar Kvalshaug, BOK365
«Som leser av denne romanen opplevde jeg først og fremst litteraturens frydefulle uro.»
Kenneth Moe, Aftenposten
«En debutroman som sitter fra første setning»
Ellen Sofie Lauritzen, Dagens Næringsliv
«En overraskende fruktbar leseropplevelse som peker lukt inn i akutt relevante problemstillinger.»
Ane Farsethås, Morgenbladet
«Rett og slett stor fortellerkunst og en imponerende debut!» MARIUS WULFSBERG . DAGBLADET»
«Brennbart og desidert ømtålig. Men behandlet med høylitterært språkligraffinement.» Finn Stenstad - Tønsberg Blad»
«Avgunnen mellom hukommelse og virkelighet blir synlig i en imponerenderoman...» Even Teistung - Klassekampen»
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
H
Harald K –
18.12.2020
– Denne romanen fikk mye oppmerksomhet da den kom, først fordi anmelderne mente den er veldig god, så fordi forlaget brøt med forfatteren fordi de mente han burde ha opplyst om en gammel dom han hadde sonet for overgrep. Det er lett å være enig med anmelderne her, det er en veldig god roman, som skildrer en oppvekst med seksuell eksperimentering og tøying av grenser, bl.a. å stjele penger fra voksne i familie og nærmiljø. Gutten blir aldri stilt til rette for tyveriene, og han drøfter spm. om det er mulig å sone for noe når man aldri blir tatt for det. På mange års avstand blir også minnene utydelige, er de pålitelige eller er de senere konstruksjoner av hvordan det "må" ha vært? Solid gjennomført!
Oppdag mer
Bøker som ligner på Jeg hadde en oppvekst nesten som min egen:
