Jeg har prøvd å bli venn med dyrene
«Bevisst talent "Det er en moden og gjennomarbeidet debut (...) Denne poeten prøve faktisk i sin instinktive selvbevissthet å «oppdra » og humanisere naturen, noe den foregående menneskeliggjøringen («steiners autisme » og «konkylienes kranier») ikke har forberedt oss tilstrekkelig på. Mer, mer!»
Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad
Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd.
Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende. Gardinene mumler som om vi var statuer Oldefar klarer ikke å holde munnen lukket.
Les mer
Logg inn for å se din bonus
Kjersti Bjørkmos dikt preges av et stort lyrisk overskudd. Diktene har et overraskende og sterkt billedspråk, som utvider erkjennelsesrommet og gir en nostalgisk følelse av poetisk fryd.
Jeg har prøvd å bli venn med dyrene er poesi-poesi på den gode måten, hvor bildene er uventede og vektige, morsomme og talende. Gardinene mumler som om vi var statuer Oldefar klarer ikke å holde munnen lukket.
Underkjeven har blitt for tung
og synker mot hjertet. For mange dager
har krøpet inn i skjelettet.
Han er skarp og gal ved vinduet og sier
det er ingenting som ordner seg.
I leilighetene over gaten ser vi at lamper tennes.
Han sier De overgir seg altså
én etter én.
Underkjeven har blitt for tung
og synker mot hjertet. For mange dager
har krøpet inn i skjelettet.
Han er skarp og gal ved vinduet og sier
det er ingenting som ordner seg.
I leilighetene over gaten ser vi at lamper tennes.
Han sier De overgir seg altså
én etter én.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202443795
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2014
- Originaltittel
- Jeg har prøvd å bli venn med dyrene
- Format
- Vannmerket EPUB
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Bevisst talent "Det er en moden og gjennomarbeidet debut (...) Denne poeten prøve faktisk i sin instinktive selvbevissthet å «oppdra » og humanisere naturen, noe den foregående menneskeliggjøringen («steiners autisme » og «konkylienes kranier») ikke har forberedt oss tilstrekkelig på. Mer, mer!»
Eirik Lodén, Stavanger Aftenblad