– Denne boka handler om Mathea og Epsilon som stort sett bare har hatt hverandre hele livet, og Mathea vil at Epsilon skal pensjonere seg, for han er jo godt over pensjonsalder, men han vil ikke, for han trenger å ha med andre mennesker å gjøre enn bare Mathea. Han jobber med statistikk og de har ingen barn, men hvis de hadde fått en guttunge, skulle de ha kalt ham Aksel pga. at Epsilon er så opptatt av akselerasjon, men det ble for sent for lenge, lenge siden. Og Epsilon lager små kister i tre til henne hvor han inngraverer Til min elskede og hun sier til ham på tysk at hun elsker ham når hun tror han sover, og ingen vil komme på besøk hos dem for de er så rare, og Mathea går på lotteri på aldershjemmet og legger jakka si på premiebordet og når de lodder den ut tør hun ikke si at det er jakka hennes, hun tør egentlig aldri å si noe, og denne boka er sykt trist og søt og rørende og jeg nesten griner bare jeg skriver om den nå.
Jo fortere jeg går jo mindre er jeg
Mathea Martinsen har ikke hatt mye med andre mennesker å gjøre. Men noe har hun skjønt: De er ikke som henne. Nå, som gammel, rammes hun av en stor sorg, og hun blir redd for å dø før noen vet at hun har levd. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Kjersti Annesdatter Skomsvolds debutroman er preget av humoristisk alvor og en usedvanlig språklig oppfinnsomhet.
Skomsvold mottok Tarjei Vesaas Debutantpris 2009 for romanen, som også ble nominert til Bokhandlerprisen og P2-lytternes romanpris samme år, samt kortlistet til International IMPAC Dublin Literary Award 2013.
Detaljer
- Forlag
- Oktober
- Innbinding
- Innbundet
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 124
- ISBN
- 9788249514908
- Utgave
- 3. utg.
- Utgivelsesår
- 2014
- Format
- 19 x 14 cm
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven