– Det fine med oppvekstromaner er at man ofte kjenner seg igjen selv. Det man som ung trodde skulle være gull og grønne skoger, viser seg kanskje senere å være bare juggel og fanteri. Og omvendt; når man er eldre tenker man tilbake på den tiden man var "ung og naiv," og hvor deilig det var å ikke måtte ta store valg. Mye av boken handler om denne usikkerheten, for Maj er gravid, men har ikke fortalt det til kjæresten, og det er vanskelig å finne "det rette øyeblikket." Historien veksler litt mellom fortid og nåtid, men jeg synes ikke det er noe problem å følge, for stort sett er disse skiftningene mellom fortid og nåtid skilt fra hverandre i kapitler. Forøvrig er fortellermåten til Heidi Linde veldig behagelig. En del replikker gjør at man suser gjennom kapitlene, og når det ikke er replikker så suser man avgårde allikevel. Det er nesten så jeg skulle ønske at boka ikke gikk så fort å lese for den hadde en fin stemning.

– Maj er på vei til en begravelse i småbyen hun vokste opp i. Og så er hun gravid og vet ikke hva hun skal gjøre. Hun er ikke sikker på om han som er barnefaren er den rette for henne og det setter henne i valgets kvaler. På bilturen på vei til hjemstedet går tanker og følelser tilbake til egen oppvekst og sin enslige mor og mormoren sin. Maj er ikke like fornøyd med alle valgene moren tok, og mormoren var en viktig person for Maj i oppveksten. En annen viktig person i Maj sin oppvekst var bestevenninnen hennes. I boken veksler det mellom nåtid og fortid, og vi får vite mye om hva som skjedde før kanskje like mye som det som skjer nå. Vekslingen er grei, men det blir av og til litt mye om det som var før etter min mening. Boken er lest fort ut. Bruk gjerne litt tid på å lese denne boken om mange følelser og valg.

– Jeg var veldig spent på denne romanen, siden jeg likte debutromanen til Linde veldig godt, men heldigvis skuffer hun ikke. Dette er dog en helt annen type historie enn debutromanen - i denne romanen går hovedpersonene, Maj, ofte tilbake i barndommen for å kanskje finne svar på hvorfor livet hennes har blitt som det har blitt. Romanen starter med at Maj er på vei tilbake til småbyen der hun vokste opp, og Maj har mange valg hun må ta. Hun er gravid, barnefaren vet det ikke fordi Maj selv ikke vet om hun vil ha noe mer med ham å gjøre. Via tilbakeblikkene får vi vite at Majs mor var en enslig mor som ikke alltid gjorde ting til Majs beste, og det er lett å trekke paralleller fra Majs situasjon til hennes mor og andre kvinneskikkelser i fortida hennes. Det er ingen rosenrød historie denne romanen forteller, men snarere en historie om å ta valg - ikke nødvendigvis rette og gale valg, men bare det å i det hele tatt klare å velge. Jeg likte romanen veldig godt, den var "mørkere" enn jeg hadde forventet, men på en positiv måte. Den kan absolutt anbefales.

– "Juggel" er en roman som utspiller seg i l øpet av en uke. Hovedpersonen, Maj er en ung, rimelig vellykket kvinne som er i et forhold hun lurer litt på om hun fortsatt vil være i. Maj skal reise tilbake tilbake til hjembyen sin for å delta i en begravelse, og underveis til begravelsen tenker hun tilbake på hvordan oppveksten var for henne og hennes bestevenninne. Forfatteren har vært veldig flink til å veksle mellom fortid og nåtid, og det er en spenning, en nerve i begge historiene som gjør at boken ble veldig vanskelig å legge fra seg. Jeg synes at dette var en bok som ga rom for ettertanke, ja en bok s om gjør at man kan se lysere på livet!