– Dette er en bok med en ikke alt for original historie, men veldig original fortellerstil! Hele boka består av brev, msn-samtaler, e-poster, til og med lapper barn sender til hverandre i de kjedlige timene på barneskolen. Dette høres kanskje snålt ut, men la meg bare si at det funker! For meg er en god forfatter en som tør å eksperimentere, og det er noe Ahern er utrolig god til - ikke to av hennes bøker er like! Historien om to bestevenner, deres kamp for å holde kontakten, og vissheten om at det kanskje kan bli noe mer, holder deg på en evig pinebenk hvor du som leser har overblikket og til slutt nesten hyler ut hva det er meningen de skal gjøre. Det kan innimellom bli nesten irriterende, men på en god måte da det gir fortellingen spenning. I tro Ahern-stil er det personene som gjør boka verd å lese, ikke bare hovedpersonene, men også de herlige vennene deres. Ahern bruker ironi og sarkasme mye for å skildre hvor tåpelig og blind man kan bli, både i kjærlighet og i vennskap.

– Boken "Der regnbuen ender" handler om det unge venneparet Rosie og Alex, som har vært venner gjennom hele oppveksten deres. Da de blir tenåringer blir de splittet, Alex og familien hans flytter fra Dublin til Amerika. Rosie er helt fortapt uten Alex. En kveld før hun skal reise til Boston for å møte sin gode venn Alex, får hun vite noe som kommer til å forandre hele hennes liv. Dette fører til at hun dropper å reise. Verken Alex eller Rosie vet om dette vennskapet kan overleve denne lange distansen. Rosie går ofte rundt å lurer på det kunne ha vært noe annet enn bare et vennskap. Dette er en veldig søt fortelling skrevet av Cecilia Ahren. Anbefales til alle som liker noe koselig å lese på om sommeren!

– Dette er en bok om noe som virkelig setter kjærligheten på prøve, nemlig avstander. To tenåringer fra Dublin, Rosie og Alex, er som to erteris. Det er alltid Rosie og Alex. Alltid de som finner på noe morsomt sammen, alltid de som gjør rampestreker, alltid Rosie og Alex. Det ser ut til at det kommer til å være slik for alltid, men skjebnen vil det annerledes. Alex og familien hans flytter til USA. Rosie og Alex bestemmer seg for å holde kontakten og besøke hverandre. I slutten av tenårene bestemmer Rosie seg for å reise til USA for å studere, siden savnet etter Alex blir for stort. Men igjen bryter skjebnen inn og forandrer planene hennes. "Der regnbuen ender" er en fin bok om kjærlighet og vennskap. Det eneste minuset er at hele historien blir fortalt gjennom brev. Det er litt ekkelt og uvant til å begynne med, men etter hvert blir en vant til det.

– Dette er boka om Rosie og Alex. Gjennom hele livet sitt har de vært venner, og når de har blitt tenåringer flytter den ene av dem bort. Alex må bli med familien sin til Amerika, og må dermed flytte fra Rosie. Etter at Alex flyttet klarer ikke Rosie å la være å tenke på Alex, og hun bestemmer seg for å flytte etter ham. Denne planen går i vasken da hun en kveld drar ut på fest og noe uventet skjer. Avstanden er en stor hindring for dem begge, og Rosie kan ikke la være å tenke på om Alex kunne vært mer enn en bestevenn for henne. Om Rosie får sin Alex, og hva hun eventuellt må igjennom for å oppnå det, må du lese i boka. Det er en fin fortelling om hva kjærlighet gjør med mennesker, og hvor mye man er villig til å gi og ta.

– Denne boken handler om bestevennene Rosie og Alex. De var klassekamerater og vokste opp i samme nabolag i Dublin. Rosie og Alex tror de skal være bestevenner for alltid, men ting endrer seg når Alex' familie må flytte til Amerika. Hvordan vil det gå med vennskapet mellom Rosie og Alex? Vil de fortsatt være like gode venner som før? Og hvordan reagerer de når den andre plutselig får andre mennesker inn i livet sitt? Denne boka er lettlest, underholdende, fornøyelig, trist, rørende og til tider hysterisk morsom. Ahrens talent ligger i hennes evne til å velge enkle historier og gi den en frisk tilførsel av solskinn. Hun skriver morsomt om nære relasjoner, og viser samtidig hva sorg kan være. En god bok som kan anbefales til alle som liker en skikkelig jentebok.

– Etter å ha lest "P.S: Jeg elsker deg" hadde jeg nok litt for store forhåpninger til denne boken, og kanskje det er det som gjorde at den skuffet litt? Boken er skrevet i en ledig stil, kanskje litt ungdommelig. For meg skinner det godt igjennom at boken er skrevet av en forholdvis ung forfatter, og dette ødelegger kanskje noe av plottet og historien også. Noen ganger kan ting virke for lite gjennomtenkt av forfatteren, og veldig naivt. Men ideen for boken er god, det er morsomt å lese både mailer og brev de har sendt til hverandre. Og jeg synes det er en genial måte å skildre en bok på, for det forblir mange spørsmål omkring hva som kan ha skjedd mellom hver e-mail de har hatt til hverandre. Og dette drar historien frem også og gjør det hele leseverdig. Jeg vil karakterisere boken som lett underholdning og ypperlig lektyre på f.eks stranda. Men noe stort litterært verk er dette dessverre ikke.

– Denne boka bør du holde deg langt unna. Selv om den er godt skrevet, og språket løst og ledig, er den rett og slett ikke god. Hele historien er skrevet som mail, sms, lapper eller brev. Det sier seg selv at det er en ganske irriterende måte å lese en hel bok på, og ikke minst slitsom. Selve historien er grei nok, Rosie og Alex er sjelevenner og har vært venner hele livet. De har aldri hatt et kjærlighetsforhold, tilfeldigheter har alltid kommet i veien for det, men er det meningen at de skal være mer enn bare venner? Når Alex flytter fra Dublin forandrer livene deres seg for alltid. Vil vennskapet deres overleve avstanden og finnes det noe mer mellom dem? Når du er ferdig med å lese denne boka kommer du garantert til å være deprimert og til å føle at du har kastet bort tiden din. Ikke kjøp denne boka, men liker du Cecelia Ahern så kjøp heller "Ps. Jeg elsker deg".

– Jeg fant en ny favoritt da jeg leste Cecelia Aherns første bok "PS: Jeg elsker deg". "Der regnbuen ender" skuffet meg ikke heller. Her møter vi Rosie og Alex som er bestevenner. Da Alex er 17 år får faren hans ny jobb og familien flytter til Boston. Rosie planlegger å dra etter for å begynne på college året etter, men livet tar en uventet vending og hun må endre planene sine. De holder kontakten gjennom e-post og brev selv etter at de blir gift på hver sin kant. Gjennom alle disse årene er tanken der, på at kanskje kunne de vært mer enn bestevenner dersom de ikke måtte ha skiltes som 17 åringer. Flere år etter at de skiltes dukker en overraskende mulighet opp, kan livet endelig ta den vendingen Rosie har håpet på i så mange år? Vi følger Rosie og Alex fra de er fem år gamle til de er 50, og tar del i forandringene, utfordringene og misforståelsene vennskapet går gjennom i løpet av livene deres. Cecelia skriver her på en lettlest, varm og fengende måte om kjærlighet og vennskap. Anbefales!

– Ahern har tidligere imponert med sin debutroman, "PS: Jeg elsker deg",som raskt ble en bestselger. Denne romanen er på mange måter svært annerledes, men samtidig har den den samme varme og koselige undertonen. Boken er skrevet i "mailform", og til tider kan det være litt forvirrende. Men det er også med på å sette et særpreg på boken. Vi får denne gangen møte Rosie og Alex som er bestevenner hele barndommen. Men så må Alex flytte og Rosie må bli igjen. De avtaler at de begge skal studere i Boston, men Rosie må pga. en endring i livet hennes bli igjen hjemme. Men de fortsetter å holde kontakten med lange og små mail og brev. Misforståelser, krangler og uenigheter kan sørge for at livene deres forblir separert. Det eneste jeg har å utsette på denne boken, er at den er altfor gjennomskuelig. Selv om det absolutt er overraskeler i boken, vet vi alle slutten. Men, boken er interessant, morsom og veldig troverdig. Skrivestilen er lett og enkel, og boken er en som de aller fleste kan kjenne seg igjen i og kose seg med.