– Selv om dette ikke er verdens mest spennende bok, grep den meg på en spesiel måte. Mange vil nok kjenne seg igjen i Regine Hansen, og mange er nok redd for å ende opp som hun. Hun er ferdig med studenttiden, men har ikke noe å bygge videre på, ingen kjæreste eller ønske om en kariere. Etter dagene på jobb i aetat vil hun ikke gå hjem til en tom leilighet, og sitter heller på kafe/bar og drikker øl alene. Forfatteren skriver bra og skildrende. Boka er på nynorsk, noe som jeg selv likte veldig godt. Vi får igjennom boka ett innblikk på hvordan det var å være student i Bergen på sent 90 tall, om musikken de hørte på og demostrasjonene de var med på. Enn flott bok jeg anbefaler =)

– Det er mye å kjenne seg igjen i denne boken, særlig om man har studert lenge og ikke vet helt hvorfor man gjorde det, hva man egentlig har holdt på med de siste seks årene og hva i all verden man skal gjøre videre. Men settingen kunne like gjerne vært en annen enn post-student-tilværelsen, det er like mye det å bli eldre, ha tilsynelatende mange valg og mange venner men begynne å tvile på om man egentlig har det, og -som det står på forlagets vaskeseddel- suget etter å høre til. Dette siste kommer virkelig tydelig frem i boken, og det er etter min mening bokens sterkeste side, den ufrivillige humoren som oppstår når hovedpersonen Regine kjemper med å fremstå som vellykket og veltilpasset og velbalansert. På det beste er det helt kostelig. Jeg er litt skuffet over karakterskildringene for øvrig, det er mest bare hovedpersonen som trer tydelig frem, de andre får man ikke så mye følelser for. Men boken er absolutt verd å lese, Regines kamp for tilværelsen henger godt i selv lenge etter at boken er ferdig.