– Å miste synet er enhver kunstmalers verste mareritt. Peter Wihl fyller snart femti, skal ha utstilling om noen få måneder, og får beskjed om at han har en uheldbredelig øyesykdom som snart vil gjøre ham blind. Romanen setter fokus på hva som betyr noe for oss når det virkelig teller. Hans kone og hans seksårige datter, Kaja, betyr alt for ham, men synet er også overordnet for en kunstmaler. Peters sykdom blir en veldig utfordring for alle parter. Alt dreier seg om Peters øyne. Så treffer Peter en gammel skolekamerat som tilbyr ham en kontroversiell behandling som kan redde synet hans. Maleren kommer i sitt livs største dilemma. Jeg syns Lars Saabye-Christensen skriver veldig bra om den psykiske prosessen som foregår hos en som får en slik fryktelig diagose, og for famile og venner som står vedkommende nær. Romanen er meget velskrevet og gjennomtenkt, og gir innsikt i en situasjon hvem som helst kan havne i. Dette er en bok jeg godt kan anbefale.

– Maleren Peter Wihl er en kunstner i krise. Kritikerne mener at han gjentar seg selv, og forventer nå noe nytt. Peter planlegger en ny utstilling som markering av sin 50 årsdag, og mens han sliter med å få dette til, oppdager han at synet er i ferd med å forsvinne. Vi følger ham gjennom en desperat periode, hvor den truende blindheten også rokker ved ekteskapet og forholdet til datteren. Kona er sceneograf og står midt oppe i sluttinnspurten for å få kulissene ferdig til en oppsetning av Vildanden. Det er imidlertid ikke plass til hennes premierenerver fordi alt handler om mannens synssvekkelse. I et misforstått forsøk på å skåne kona for de verste bekymringene, føler hun seg på sin side satt utenfor, ikke involvert. Det hele topper seg da Peter bestemmer seg for å dra til Tallinn for å operere sin i utgangspunktet ikke kurerbare øyesykdom. Hvor langt er han villig til å gå for sin kunst, og hva skjer egentlig i Tallinn? En uhyggelig atmosfære kommer krypende etter hvert som handlingen skrider frem. Denne romanen er mesterlig fortalt og det er nesten noe Strindbergsk over dialogene mellom Peter og Helene.

– Tenk deg at du er billedkunstner, familiefar, ektefelle, venn - eller alt på en gang.. Så får du beskjed: du vil bli blind! Og med synet vet du at du mister alt - alt du er, alt du identifiserer deg med. Dette er Peter Whi's situasjon, og som leser er det ikke vanskelig å forstå hvilket sjokk en slik "dødsdom" er. Legene i Norge gir han ingen håp om at sykdommen kan reverseres, en tidligere klassekamerat og synslege, Thomas Hammer, har imidlertid et tilbud til Whil: penger inn på hemmelig konto, operasjon i utlandet. Mye hysj, hysj. Men gode utsikter til å bli helt frisk! Hva velger Peter Whil? Og hva ville du valgt? Dette er en sterk, bevegende bok! De færreste har stått foran et lignende valg som Peter Whil, men hvem har ikke vært i en situasjon hvor ens egne egoistiske behov settes opp mot andres. Kan umoralske og kriminelle handlinger rettferdiggjøres gjennom at summen av lidelse blir mindre? Dette er spørsmål du som leser må ta stilling til når denne boka leses. Saabye trekker i romanen paralleller til Ibsens "Villanden", og dennes tematikk rundt livsløgn, noe som forsterker bokas budskap ytterligere. Anbefales!

– Som kjent er Lars Saabye Christensen en av Norges aller ypperste forfattere, og han skuffer ikke med "Modellen". Boken beskriver maleren Peter Wihls noe dystre liv. Handlingen foregår i perioden frem mot Wihls neste utstilling, og de personlige problemene han gjennomgår, både personlig og på det familiære plan. Samtidig får han beskjeden som alle malere frykter; Han lider av en sykdom som vil gjøre ham blind om ikke lenge! Som mange andre kunstnere er Peter Wihl en spesiell personlighet, og dette sliter på han nærmeste så vel som på han selv. Saabye Christensen beskriver maleren på en måte som gjorde at jeg selv lo godt flere ganger. Boken er dyster, men du verden, den bør leses!

– Christensen har en egen evne til å la språket gli uanstrengt forbi og til å la setningene flyte elegant av gårde som lette dun i sommerbrisen. Har du først begynt å lese en av hans romaner, vil du glupskt og grådig sluke den så snart du får tid, fred og ro til å fortære den helt. Modellen raste jeg gjennom på noen få timer. Historien om kunstneren som frykter for sitt liv og som i et anfall av feighet gjør sitt livs mest egoistiske valg er til tider sterk kost. Slett ikke på grunn av detaljerte skildringer av grafisk vold, men det vedvarende ubehaget som vokser og denne følelsen du blir sittende igjen med etter at kunstnerens valg får stadig verre konsekvenser både for ham selv om de han er glad i: "Det kunne vært meg. Jeg ville valgt det samme".

– Modellen er en annerledes bok av Saabye Christensen. Forfatteren har vunnet berømmelse med sine oppvekstromaner, mens dette handler om en voksen kunstner i krise. Modellen er skrevet i LSCs som alltid glitrende språk og det er umulig ikke å leve seg inn i hovedpersonens problemer. Kunstneren blir nemlig nødt til å stille seg selv en del grunnleggende spørsmål, og må ta noen "umulige" valg. Disse spørsmålene er så allmenne at de får meg som leser til å fundere over valgene jeg har tatt i mitt liv. Boka er vaskelig å legge fra seg, og vanskelig å glemme. Jeg vil anbefale boka til alle som vil lese en bok som setter tankene i sving.

– Boka var som en helt ny side av Lars Saabye Christensen. Han har funnet en ny side ved seg selv,som bare er positiv. Boka ligner litt på de andre ved at den er i en negativ og deprimerende stil,og hovedpersonen er en person som sliter med tilværelsen og meningen med livet, slik som de fleste av Lars S. C. sine hovedpersoner. Slutten hadde også en ny vri. Jeg synes han klarte seg bra, og han tapte ingenting på å skifte skrivestil. Dette er en av de beste bøkene jeg har lest av Lars S. Christensen, og vil anbefale den sterkt !

– Maleren Peter Whil skal åpne en ny, stor utstilling. Men mens han sliter med maleriene, kjenner han at han er i ferd med å miste synet. Den litt tvilsomme barndomsvennen og øyekirurgen Thomas tilbyr Peter å hjelpe ham. Og Peter er villig til å gå langt, svært langt, for å beholde synet. I denne romanen tegner Christensen et nådeløst og presist bildet av en kunstner i krise. En mann som står i fare for å miste både seg selv og sin nærmeste familie. Det er en gjennomkomponert, elementært spennende og opprivende fortelling. Her avdekkes de nesten umerkelige skredene og forkastningene som gjør det uhyrlige mulig for en velmenende, litt ubesluttsom og til sine tider hudløst følsom mann. Det er en fortelling som etterlater leseren med en urolig, litt ubehagelig følelse. Den er intet mindre en en stor og gjennomgripende leseopplevelse.

– Maleren Petter Wihl er står ovenfor en rekke milepæler i livet. Han runder snart 50, han skal snart holde ny utstilling, og han skal snart bli blind. Christensen beveger seg inn på kjente temaer som "livet imiterer kunsten" og hvor langt mennesket går for å beskytte sine verdier, og maler slik et bilde av en kunstner som selv ikke klarer å fange sine portretter, men blir stående foran sine hvite lerreter, mens synet forsvinner fra hans øyne. "Modellen" er glitrende godt skrevet, og Christensens velkjente rytme og driv betoner bokens temaer på en mesterlig måte. Christensen har i løpet av sine siste bøker beveget seg vekk fra den ihjelslitte beskrivelsen "sorgmunter" og inn i på et meget dystrere spor, og "Modellen" er en bekreftelse på en fortsatt helning i denne retningen. Det er en voksen Christensen vi møter, en Christensen vi gjerne vil se mer til. Annbefales!

– Maleren Petter Wihl er står ovenfor en rekke milepæler i livet. Han runder snart 50, han skal snart holde ny utstilling, og han skal snart bli blind. Christensen beveger seg inn på kjente temaer som "livet imiterer kunsten" og hvor langt mennesket går for å beskytte sine verdier, og maler slik et bilde av en kunstner som selv ikke klarer å fange sine portretter, men blir stående foran sine hvite lerreter, mens synet forsvinner fra hans øyne. "Modellen" er glitrende godt skrevet, og Christensens velkjente rytme og driv betoner bokens temaer på en mesterlig måte. Christensen har i løpet av sine siste bøker beveget seg vekk fra den ihjelslitte beskrivelsen "sorgmunter" og inn i på et meget dystrere spor, og "Modellen" er en bekreftelse på en fortsatt helning i denne retningen. Det er en voksen Christensen vi møter, en Christensen vi gjerne vil se mer til.

– Helt klart full pott til denne boka! Lars Saabye Chrsitensen har greid det igjen. Hans nyeste roman er vakkert skrevet, men historien som fortelles er alt annet enn vakker.. Vi møter Peter Wihl, en maler som rammes av det verste som kan ramme en maler: Han mister gradvis synet. Samtidig som synet forsvinner blir hans forhold til kona og datteren mer komplisert. Mens han jobber på sin siste utstilling samt et portrett av datteren Kaia dukker en gammel barndomsvenn opp. Han er øyelege, og sier han kan hjelpe Peter, til tross for at andre leger har gitt opp håpet. Peter har slitt med inspirasjonen, men etter å a blitt behandlet etter denne vennens metode blir han mer enn nok inspirert.
Modellen er fantastisk skrevet, og ga meg gåsehud flere ganger. Den må oppleves. Morbid og skremmende, men allikevel ei nydelig bok.