– Naiv. Super.

– Erlend Loe skildrer en 25 år gammel mann i den livskrisen han gjennomlever. Hovedpersonen sliter med å finne mening i tilværelsen og må foreta seg drastiske endringer i livet for å bli kvitt følelsen av det meningsløse. "Naiv. Super." er full av morsomme bemerkninger og vil nok få de fleste til å trekke på smilebåndet flere ganger. Dette er hovedsakelig forårsaket av den naivistiske stilen som boken er skrevet i. Dette er en morsom stil som også får frem poenget, men etter undertegnedes mening trekkes dette for langt og det gjør at hovedpersonen mister troverdighet. Det går også irriterende sakte til tider. "Naiv. Super." inneholder interessante livsfilosofiske tanker, og er interessant å lese for de fleste unge mennesker som selv vil komme til å oppleve lignende følelser av å møte veggen. Av de nevnte grunner får likevel ikke denne boken toppkarakter.

– "Naiv. Super." gjør seg veldig godt som lydbok, og Erlend Loe er en glimrende oppleser. Den naivistiske tonen fra tekstene klarer han på en briliant måte å gjenskape i stemmen. Dermed blir det naivistiske fra teksten forsterket gjennom opplesningen. Hovedpersonen er 25 år gammel og har et underfundig forhold til verden rundt seg. Han stiller enkle spørsmål og krever ikke mer enn enkle og banale svar. Det gjør ham utrolig morsom, for i denne miksen av spørsmål og svar kan man faktisk gjenkjenne seg selv. Boken inneholder en rekke lister, en slags katalogisering av ulike forhold ved livet. Det er festlig å høre på. Boken minner med litt om "Den merkelige hendelsen med hunden den natten".

– Dette er den rareste boken jeg noengang har lest. Den skal appelere til det filosofiske uten at den går i dybden på noe filosofisk. Boken er fortalt gjennom et jeg-perspektiv, og det virker som om denne personen har store problemer i livet sitt. Han skriver lister over forskjellige ting som er utrolig uinteressant å lese om. Det hele skal dreie seg rundt tid og rom, og om tid eksisterer eller ikke, men jeg kjedet meg virkelig da jeg leste denne boken. Jeg hadde lenge et håp om at det ville bli en skikkelig kul slutt på boken, som skulle få meg til å sitte igjen med noe fornuftig av boken, men neida.

– "Naiv.Super." av Erlend Loe, er nettopp hva tittelen tilsier; supert naiv. Boken handler om en mann hvis tilværelse går fullstendig i oppløsning fordi han tapte et slag crocket mot sin bror. Han sier opp alt fra sitt tidligere liv og forsøker desperat og finne seg selv. Boken er herlig uskyldig, men samtidlig dyp og underfundig og uten tvil en av Erlend Loes bedre verker. Hovedpersonens naivitet blir fremstilt på en utspekulert, men samtidlig skremmende enkel intellektuell måte, noe som gjør at hva som fort kunne blitt tåpelig, istedenfor blir fengende, fantastisk, henrivende, herlig og ikke minst underholdene å lese.

– Naiv.Super. handler om den 25 år gamle jeg-personens frustrasjon over livet. Han har over lengre tid følt at verden er et truende og meningsløst sted å tilbringe livet. Hans verden knuses da han taper en crocketkamp mot sin bror ved et besøk hos foreldrene. Crocket-tapet fører til at han slutter på universitetet, selger det meste han har og flytter inn i brorens leilighet, som han får låne mens broren er ute og reiser i et par måneder. Som «betaling» skal han videresende fakser som kommer inn til broren, til et faksnummer han har fått oppgitt. Han husker ikke hvor broren befinner seg, men tror kanskje det er Afrika. Hverdagen består etterhvert av noe så simpelt som å leke med en ball. Hovedpersonen vil bygge seg selv opp fra bånn, og lager lister over alt mulig. Herlig nevrotisk og med stor underholdningsverdi. Det å beholde «barnet i seg» og å kunne gjøre ting som de selv vil er sentralt i romanen. Romanen beskiver også generasjonens store usikkerhet rundt det å finne sin plass i samfunnet. Romanen er også en skildring av dagens unge menn. De er frustrerte og sliter med å finne den moderne mannsrollen.

– Med sin naivistiske stil har Erlend Loe skrevet en fantastisk bok om nettopp naivisme. Etter et personlig nederlag hvor han taper mot sin bror i cricket, rakner tilværelsen til hovedpersonen. Han innser at livet hans trenger en ny start og sier opp alt som heter forpliktelser. Han setter seg så to mål for livet sitt: At det skal være enklere, og mer detaljert. Han sier opp studiene og hybelen sin, og flytter inn i leiligheten til broren som for tiden er i Amerika. Her skriver han lister over ting i livet sitt, og går i gang med enkle monotone aktiviter. Etter en tid med naivistisk eksperimentering tar han imot brorens tilbud om å dra og besøke han i Amerika, men redselen for at dette enorme kontinentet han har hørt så mye om vil bringe tilbake den kompliserte usikkerheten slår rot. Hva nå? Med Naiv. Super får Loe igjennom det sosialistiske budskapet sitt på en underholdende måte. Les denne boka og bli glad.

– Dette er en koselig bok. Lett å lese og fornøyelig å oppleve. Vi får møte en student som plutselig opplever en identitetskrise når han er 25 år og spiller krokket med sin bror. Han slutter på universitetet og legger ut på en "ferd" for å prøve "å finne seg selv". Det høres kanskje klisjeaktig ut, men sånn virker det ikke i denne boka. Han kjøper ball, bankebrett, blir venn med en liten barnehagegutt, reiser til USA og skriver stadig lister. En veldig koselig bok. Hovedpersonen er koselig, språket og skrivemåten er koselig, og hele temaet er et vi alle kjenner oss igjen i. Du kan godt forvente å bli glad i denne hovedpersonen.

– Dette må da være en av den beste boken Erlend Loe noen gang er skrevet. Hele opplegget er bare typisk Erlend Loe. En som brått bryter opp med samfunnets gråe hverdag, og finner seg heller et bankebrett mens han tygger på filosofiske spørsmål. En virkelig sprudlende bok hvor jeg lo høyt veldig mange ganger. Andre steder kan du bare se opp i taket og tenke hvor absurd denne boken egentlig er, men det er jo den kjente Erlend Loe stilen som vi finner igjen spesielt i "Doppler". Boken er også veldig kort og går fint på et par kvelder om ikke bare èn. Anbefales virkelig! Passer alle steder. På stranden, på hytten og hjemme. Erlend Loe, fortsett å skriv er du snill!

– "Naiv. Super" var en bra bok. Det handler i grove trekk om en 25 år gammel mann som ikke er helt sikker på sin plass i verden. Vi følger tankene og handlingene hans gjennom fragmenter og detaljer. Boken er skrevet på en meget varm og lun måte, en måte jeg synes fungerte meget godt for denne historien. Språket er lett, situasjonene er som regel ukompliserte og alt er på overflaten veldig naivt, men historien klarer å engasjere på disse premissene. Og det synes jeg er ganske imponerende. Derfor vil jeg absolutt anbefale denne boken til alle som setter pris på en god bok. Du vil ikke angre!

– Som en av dagens voksne i 20-årene, har ingen roman betydd så mye for meg som Erlend Loes Naiv.Super i løpet av mitt korte liv. Her beskriver han en 25 år gammel jeg-person, som både er mann og student, som i lengre tid har vært oppgitt over verden som føles som en truende og meningsløs sted. En dag knuses hans verden i biter etter en crocket kamp mot sin eldre bror. Dette fører til at han slutter i studiet, selger mange av tingen hans og flytter inn i brorens tomme leilighet som han får låne (pga at broren er i Afrika!). Her bruker han tiden på å lese og filosofere om bl.a. tid, skrive lister om ting han har og ikke har, banke på bankebrett fra Brio, lengte etter en dame og ikke minst finne seg selv og først å verden. Erlend Loe har beskrevet dagens voksensgenerasjon, sett mest på mannen sin side, der han har beskrevet generasjonens store problemer og frustrasjon som alle i voksen i 20- og 30- årene kan kjenne seg igjen i. Derfor har den betydd veldig mye for meg. Anbefales for alle som forstå dagens vokse og dagens menn.