T
– En fortelling om mennesker i fortvilelse og hvordan de glir fra hverandre.
Natt til fjerde november
Jonna er 17 år og forsvinner sporløst 4. november. Det finnes ingen brev eller dagbok etter henne, og venninnene kan heller ikke gi noen forklaring. Etter noen uker lever foreldrene fremdeles i uvisse, og sitter med mange tanker om skyld. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Jonna er 17 år og forsvinner sporløst 4. november. Det finnes ingen brev eller dagbok etter henne, og venninnene kan heller ikke gi noen forklaring. Etter noen uker lever foreldrene fremdeles i uvisse, og sitter med mange tanker om skyld.
Medlemsvurdering:
Karin Fossum makter som få å gripe det dypt menneskelige og formidle det så vi som lesere forstår og blir en del av historien som fortelles. I denne romanen er basisberetningen alle foreldres mareritt: Et barn forsvinner sporløst. Jonna er sytten år. Hun etterlater seg ingenting, ingen svar. Venninnene har ingen forklaringer. Foreldrene står maktesløse og alene tilbake. Andres medlidenhet og omsorg blir umulig å ta imot. De retter nådeløst søkelyset mot hverandre og seg selv: Hvor var det de sviktet datteren? Gjennom Fossums nærgående portrettering av menneskene i denne ubegripelig store sorgen, ser vi hvor alene mennesker kan være, også i en familie, og hvor lite vi egentlig vet om hvor nærmeste. Dette er ikke en kriminalroman selv om den starter med en forsvinningssak. Fossum skriver varmt, besettende og avslørende om mennesker som kunne ha vært der og med: Det er en bok som stillfarent setter seg i beinmargen.Bepela
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Bokmål
- ISBN
- 9788202317409
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2010
Lytt til utdrag
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
T
– En litt annerledes, men velskrevet som alltid av Karin Fossum
T
– Karin Fossums aller sterkeste side som forfatter må være hennes helt grunnleggende evne til empati, ønsket om å forstå hvordan menneskene har det, hvordan de lider og sørger når det umulige skjer. Barnet som blir borte, er et tema Fossum har berørt i kriminalbøker før. Denne gangen gir hun leseren selve skrekkvisjonen: Datteren på sytten som går ut og aldri kommer tilbake. Tilbake er to foreldre med all sin fortvilelse. Fossum beskriver disse to utrolig godt der vi følger deres fortvilelse, og der de sakte men sikkert glir fra hverandre. De håndterer sorgen og følelsene sine forskjellig, og er hjerteskjærende å lese. En litt uvanlig, men god krim.
B
– Karin Fossum makter som få å gripe det dypt menneskelige og formidle det så vi som lesere forstår og blir en del av historien som fortelles. I denne romanen er basisberetningen alle foreldres mareritt: Et barn forsvinner sporløst. Jonna er sytten år. Hun etterlater seg ingenting, ingen svar. Venninnene har ingen forklaringer. Foreldrene står maktesløse og alene tilbake. Andres medlidenhet og omsorg blir umulig å ta imot. De retter nådeløst søkelyset mot hverandre og seg selv: Hvor var det de sviktet datteren? Gjennom Fossums nærgående portrettering av menneskene i denne ubegripelig store sorgen, ser vi hvor alene mennesker kan være, også i en familie, og hvor lite vi egentlig vet om hvor nærmeste. Dette er ikke en kriminalroman selv om den starter med en forsvinningssak. Fossum skriver varmt, besettende og avslørende om mennesker som kunne ha vært der og med: Det er en bok som stillfarent setter seg i beinmargen.