En forfatter i dyp livskrise lever i frivillig eksil. Han har gitt avkall på både fortid og fremtid, erindring og drøm, og til og med på sitt eget jeg. Han vegrer seg sterkt når han plutselig får i oppdrag å skrive historien om den ukjente men fascinerende Sebastian Warden. Ble den unge, rike mannen drept, eller døde han for egen hånd? Var han følelsesløs eller engasjert? Hvilket bilde av ham er det rette?