– Men om han i det hele tatt har vært vitne til et mord, se det er en annen sak (Professor Andersens natt var julenatten og det som har skjedd da, må man jo tro på...)..det vesentlige er vel likevel det "Moralske dilemma".. http://reading-randi.blogspot.com/2010/11/tanker-om-bok-dag-solstad-professor.html

– Det meste av handlingen i denne boken foregår på tankestadiet. Innledningsvis blir hovedpersonen, professor Andersen, vitne til et mord fra sitt eget stuevindu. Hans umiddelbare reaksjon er å varsle politiet, men av ukjente grunner får han seg ikke til å gjøre dette. I stedet blir han stående å stirre over på naboleiligheten der ugjerningen fant sted, uten egentlig å observere noe som helst. Handlingen finner sted rundt juletider. Professor Andersen er skilt og barnløs. Feiringen hans kan derfor fremstå som noe stusselig. Ved hjelp av alkohol kommer han seg gjennom høytiden, og omsider tilbake til jobben på universitetet. Han klarer likevel aldri å riste av seg mordet han ble vitne til. Tanken på at han ikke varslet politiet hjemsøker ham. Dag Solstad inviterer leserne til å lage sine egne tolkninger underveis, og klarer lekende lett å fascinere.

– Dette minner meg mer om en skolestil enn en roman av en anerkjent forfatter, hvor eleven forgjeves har prøvd å presse inn 10.000 ord der historien bare trengte 20. I denne boken er det 30% stoff som er relevant eller i det heletatt relatert til plottet; Professor Andersen så et mord, og han meldte det ikke til politiet. Resten oppleves, for meg, som ren sidefyll. Hvordan var det å vokse opp i Oslo på 60-tallet? Hvordan flyter praten rundt middagsbordet når man er oddetall til bords? Hva føler dagens studenter for Shakespeare? Boken har dog sine spennende stunder.

– I denne boka møter vi nok en av Solstads ensomme mannsfigurer, denne gangen professor Andersen. Under julefeiringen, som foregår i ensom majestet, blir professor Andersen vitne til et mord i naboleiligheten vis-à-vis ham. Han ringer ikke til politiet og i dagene etter grubler han voldsomt over hvorfor han ikke ringte. Det blir imidlertid mer og mer umulig å ringe etter som tiden går. Så blir han kjent med mannen han mener er morderen. Han leter etter tegn til skyld, unormalitet eller annet som kan tyde på at han er tynget av det han har gjort, men oppdager ingenting. Tvert i mot ser han utelukkende normalitet, og han - og dernest jeg som leser - begynner å tvile på om det i det hele tatt har funnet sted et mord ... Egentlig skjer det svært lite av ytre handling i denne boka. Derimot får vi innblikk i professorens tankevirksomhet, som er meget aktiv. Funderinger over store temaer som kunst, religion, Gud etc. foregår i hodet hans. Romanen gir for øvrig grunnlag for ettertanke over hvorfor vi foretar de valg vi gjør. Jeg likte denne boka, men savnet Kai Remlovs oppleserstemme!