– Den tyske forfatteren Judith Schalansky tegner i romanen "Sjiraffens hals" et bilde av en lærer av den gamle skolen. Naturfags- og kroppsøvingslæreren Inge Lohmark har et elevsyn som ville fått varsellampene til å blinke i dagens skole. Nettopp derfor er Schalanskys portrett av Inge Lohmark så forfriskende og utfordrende. Karaktertegningen utfordrer helt klart den politisk korrekte pedagogikken, men dette gjør romanen til både tankevekkende og underholdende til samme tid. Om det er kun fordi jeg deler yrke med Lohmark at jeg opplever romanen som underholdende, er vanskelig å si. "Sjiraffens hals" er på ingen måte noen underholdningsroman, eller en "feel good"-bok. Men denne fiktive lærerens lakoniske overbærenhet med elevenes kunnskapsmangler, eller hennes stilltiende, surmagede betraktninger rundt enkeltelevers utseende eller faglige prestasjoner, utgjør for meg artig lesning. Men dette aspektet i romanen kommer i tillegg til et større alvor og en bredere tematiske ramme, som både kan være skolens overgang fra kunnskapsproduksjon til omsorgsarena, eller det landlige Ϙst-Tysklands historisk-økonomiske kollaps. Skolen der Lohmark arbeider skal nemlig legges ned innenfor en fireårsramme, rett og slett på grunn av manglende rekrutteringsgrunnlag. Lohmark og hennes kolleger arbeider dermed på oppsigelse, og den fungerende rektorens predikantaktige holdning til forandringene blir møtt med syrlig sarkasme fra romanens protagonist. Her hviler også en kilde til en legende humor i romanen. Ellers er det biologi som er Schalanskys ramme for historien om Lohmark. Vi får følge Lohmarks tørre forelesninger, og hennes indre monolog om hvordan hver enkelt elev i klassen utgjør et evolusjonshistorisk case. Hun ser på kollegenes alternative pedagogiske metoder med dårlig skjult forakt, og betrakter sitt eget liv med kjølig distanse. Alt dette er formidlet i et korthugd, knapt språk, med korte setninger som skaper en ganske intens leserytme. Skildringer av et østtysk landskap som skal speile den lokale skolens og (ifølge Lohmark) pedagogikkens forfall, bidrar godt til en helstøpt og høyst lesverdig roman, der pessimismen råder.