– Denne boka handler om elleveåringen Tove, og vennene hennes. De har kommet fra alle mulige forskjellige steder, og bor nå i en drabantby. De lever sammen, i et kaotisk miljø, og Tove skildrer miljøet på en fantastisk måte. Mange mennesker blir satt sammen på et relativt lite sted, og dette fører blant annet til konfrontasjoner av alle slag. hele handlingen spiner atså rundt drabantbyen som vokste oppp rundt Oslo i etterkrigstiden.
Vi får innblikk i hvordan forholdet mellom unger og voksne var på 60-tallet, på en litt morsom måte, når Tove lytter til morens samtaler med vennene sine, og hun ikke forstår noen ting. Dette skildrer den uforstående verden til de voksne fra barneas side.
Skyskraperengler
Skyskraperengler fra 1982 var Tove Nilsens gjennombruddsroman, og er allerede blitt en klassiker blant moderne oppvekstromaner. Det er en varm og heftig barndomsskildring, en frodig rapport fra den aller første drabantbygenerasjonene. Les mer
Logg inn for å se din bonus
Detaljer
- Forlag
- Cappelen
- Innbinding
- Paperback
- Språk
- Bokmål
- Sider
- 175
- ISBN
- 9788202291037
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2009
- Originaltittel
- Skyskraperengler
- Format
- 19 x 12 cm
- Serie
-
Skyskraperkvartetten 1
Medlemmers vurdering
Skriv en vurdering
– Boken Skyskraperengler av Tove Nilsen handler om Tove og vennene hennes, og om personer som bor oppå hverandre i høyblokker. De kommer fra forskjellige steder, fra myggviddene i nord og svaberga i sør, fra de regnpiska fergekaiene i vest og de mørke granskauene i øst. De lever sammen i et kaotisk og intenst miljø, og Tove beskriver hvordan det var.
Det er brukt flere synsvinkler i boken. Jeg synsvinkel, tredjepersons-synsvinkel og refererende synsvinkel er flittig brukt om hverandre. Refererende synsvinkel er klart brukt mest. Enkelte ganger blir jeg-synsvinkel brukt. Spesielt når hun forteller om seg selv.
Temaet i boka er ikke så veldig komplisert. Det meste av innholdet har direkte betydning og leseren trenger ikke engste seg noe spesielt over doble betydninger. Det meste står i klar tekst. Noe som skiller seg ut er en globus som stadig blir beskrevet, men som ikke blir forklart. Meningen med denne globusen tror jeg er at livet går sin vante gang. De siste ordene i boka beskriver at igjen lyser globusen. Ut av dette tolker jeg at livet på en måte går tilbake til normalt igjen
– Tove bor på Bøler, som i boka er en ganske ny drabantby i Oslo. Blokka hun bor i er på tolv etasjer, og vi får høre om livet i denne blokka. Tove og vennene hennes utforsker stadig nye ting, noe som blir skildret på en brutalt ærlig måte av hovedpersonen selv. Boka er grei nok den, selv om jeg synes den har litt for få virkelige høydepunkter. Jeg anbefaler boka til folk som ønsker seg litt tidsfordriv, men ikke noe særlig mer enn det. Boka får en firer for et av de få høydepunktene som er der... men du må lese boka for å finne ut hvilket det er.