Svikne dagar
roman
Elena Ferrante ; Kristin Sørsdal (Oversetter)
«Dette er Elena Ferrantes beste roman. Ikke til å legge fra seg.»
Svikne dagar er ein samtidsklassikar av ein forfattar som The New York Times har omtalt som «ein av dei største romanforfattarane i vår tid». Romanen har gripe lesarar over heile Europa med den usentimentale skildringa av moderskap, ekteskap og åleineliv. Boka kom ut på italiensk i 2002.
Frå italiensk ved Kristin Sørsdal.
- ANMELDELSER:
-
Terningkast 6 Jon Rognlien, Dagbladet
Terningkast 6 Guri Hjeltnes, VG
Terningkast 6 Brita Strand Rangnes, Stavanger Aftenblad
Terningkast 5 Ole Jacob Hoel, Adresseavisen
- FAKTA
-
Utgitt:
2017
Forlag: Samlaget
Språk: Norsk Nynorsk
ISBN: 9788252193343
Utgave: 1. utg.
Orig.tittel: I giorni dell'abbandono
Format: EPUB
Filstr: 0.9 MB
Vannmerket
- KATEGORIER:
- VURDERING
-
Gi vurdering
Les vurderinger
«Dette er Elena Ferrantes beste roman. Ikke til å legge fra seg.»
«Som hun kan skrive, Elena Ferrante, og som en kjærlighetssorg kan svi.»
«trålende om livskrise.»
«Et tett og meget sterkt kammerspill med hovedfokus på en bedratt kvinne i fritt forfall.»
«I utgangspunktet en sørgelig, men gjenkjennelig fortelling om å sitte igjen når den andre går. Raseriet og et brutalt språk gjør romanen til stor litteratur.»
«Rått og blygselslaust om kroppen.»
«Å lese Ferrante er som å følge en fresende lunte med blikket; hver eneste linje gløder bortover siden.»
«Jeg hadde ikke trodd jeg skulle si det, men det spørs om ikke dette er den beste Ferrante-boken jeg hittil har lest.»
«Romanen er psykisk gjennomborende og emosjonelt nærgående og skildrer seksualitet, sjalusi og depresjon med blanke våpen.»
«Elena Ferrante gjer kompromisslaus feminisme til kompromisslaus litteratur.»
«Rått og blygselslaust om kroppen.»
«Intensiteten og ubarmhjertigheten Ferrante beskriver Olgas irrasjonalitet og emosjonelle kaos med, tåler derimot sammenligning med andre av vår tids storslagne granskere av individet i dets kulturelle og sosiale sammenhenger, som franske Annie Ernaux eller vår egen Vigdis Hjorth. Også de beskriver kvinnelige erfaringer uten å dyrke klisjeen om sterke kvinner; som dem gir Ferrante også rom for rasende, sårede, sjalu, smålige, ensporede, irrasjonelle kvinner som i destruktivt begjær og patetisk stolthet stanger sin gjenkjennelige menneskelighet mot samfunnets rammer, slik menn har gjort i litteraturen fra Homer til Knausgård.»