T
– Tematikken i denne boken minner litt om den i Paolo Coelhos "Veronica vil dø": det handler om det å leve uten å egentlig ønske det, om overlevelse, og om det å ikke kunne leve videre selv om man har alt å leve for. Den er mystisk, mørk og litt trist, men også fascinerende, bilderik og vakker. For en gangs skyld skriver Hoffman i førsteperson, noe som gjør hovedpersonen til et sterkt nærvær og lett å sette seg inn i. Virkeligheten i boken er underlig og fylt med ubehag, men samtidig oppleves den som håndgripelig og nær. Denne var vel verdt å lese, uten at den dermed er blant Hoffmans aller beste.