– Lily har hele livet visst at hun drepte moren sin som fireåring. Men da faren T-Ray en dag forteller henne at moren også reiste fra henne, nekter hun å tro på ham, og rømmer hjemmefra med husholdersken Rosaleen, som er svart og nettopp har blitt arrestert da hun ville registrere seg for å stemme. De to ender opp hos birøkteren August og hennes søstre, og kanskje kan de fortelle Lily mer om moren hennes ... Dette er en varm og rørende bok, med et persongalleri av kvinner som er både mødre og gudinner. Den gir også et levende bilde av hvordan sørstatene i USA var på 1960-tallet, av rasemotsetninger, men også av de som ønsker å bygge bruer over kløften. Men først og fremst er det en vakker historie om en jente som savner moren sin.

– "The Secret Life of Bees" er den beste lydboken jeg noensinne har hørt. Jenna Lamina leser med en utrolig innlevelse, fantastisk dynamikk og med en fasinerende syngende aksent. Det er noe sårt over historien. Lily vokser opp med sin hjerteløse og harde far og en svart barnepike, Rosaleen. Moren døde da Lily bare var fire år, og hun savner henne veldig. En dag tar hun med seg Rosallen og rømmer. Dels for å komme bort fra faren, dels for å finne noen som kan fortelle henne noe om moren. Med et fotografi av moren som kart havner de hos tre enslige svarte kvinner som driver en bie-farm, samt er tilhengere av den sorte Madonna. Forfatteren forteller historien gjennom Lily på en varm, sår og veldig levende måte. Jeg ble særlig fasinert over den eldste av kvinnene på farmen, August. For en klok, varm kvinne! Dette er en klok bok om betydningen av morskap. Lily prøver å lage seg et minne om moren. Men et konstruert minne er ikke sannheten. Det er også en bok om raseskillet i Amerika på 1960-tallet. Anbefales til alle kvinner og mødre.

– Dette er en hærlig sommerbok fylt av sol og stekende varme. Boken handler om Lily Owens som er vokst opp uten moren med en far som ikke bryr seg om henne. Denne sommeren legger hun og Rosaleen, hennes surogatmor, ut på en reise både i seg selv og historien. De kommer til en honning gård der hun lærer litt av hvert om livet, biene og historien. Boken er skrevet på en utrolig måte som sniker seg inn og drar deg med inn i historien. Karrakterene er fargerikt beskrevet og trer levende frem foran deg med alle sine rare og hærlige egenskaper. Spesielt kan man legge merke til den godeste May, sånt et vakkert menneske. Denne boken passer perfekt på late sommerdager, ute i solen eller inne i godstolen.

– Hvorfor satt jeg hele tiden med en følelse av å ha lest boka før? Sannsynligvis på grunn av alle del-elementene som boka er bygd opp av. Sørstatene på femtitallet er ikke akkurat et ubeskrevet emne for en bok. Heller ikke historien om to som blir venner tross alders- og hudfarge forskjell. Eller for den saks skyld at de er på rømmen. Tom Sawyer for eksempel. Da hjelper det lite at språket er enkelt og behagelig, og at historien går fremover i et like behagelig tempo. Det blir for lite nyskapende og for mye gammelt oppgulp til at boka kan anbefales til noe som helst.

– Handlingen knytter seg til raseopptøyene i South-Carolina. Boken er like mye som en skildring av raseopptøyene, en skildring av en ung jentes mystiske kjærlighet til moren hun selv angivelig drepte som fireåring. Lily vokser opp sammen med faren T. Ray, som ifølge henne selv er en "shitbucket". Hun trakter sterkt etter hans kjærlighet, men gang på gang merker hun nederlaget i at faren rett og slett ikke bryr seg om henne. Heldigvis har Lily tjenerkvinnen Rosaleen... Eventyret begynner når Rosaleen skal registrere seg for å kunne stemme, men kommer i bråk med en gjeng hvite slamper. En heseblesende ferd med fengsel og sykehus, før Lily følger sin mors bilde av "Black Madonna" helt til honninggården til de tre søstrene Boatwright; May, June og August. Historien tar sakte men sikkert form, og Lily lærer mer og mer om sin mor. Søt historie, absolutt leseverdig, men ingen littærer utfordrer. Passer bra som lektyre på late sommerdager.

– The secret life of bees er bra i seg selv hvis du liker denne sjangeren. Jeg personlig likte den ikke så veldig godt. Lily er 4 år når moren dør. Faren hennes har fått Lily til å tro at det var hun som drepte moren. Lilys beste venn er Rosaleen, en svart tjener, hun blir kidnappet og da finner Lily fort ut at hun må gjøre noe. Lily leter også etter sannheten om moren sin og reiser rundt etter svar. Hun har et lite spor som hun følger hele veien. Til slutt finner hun ut hva som virkelig skjedde og det gjør henne ikke så veldig glad, men på en måte er hun glad også.

– Lily har vokst opp alene sammen med sin voldelige far og den svarte tjeneren Rosaleen. Moren hennes døde da hun var bare et barn, og Lily er overbevist om at det var hennes feil. Så en dag blir Rosaleen banket opp og arrestert bare fordi hun er svart, og Lily må gjøre noe. Sammen rømmer de til den lille byen Tiburon. Der møter de tre kvinner som tar vare på dem og får møte den sorte madonna. Det er sjelden du finner en bok som er så rørende, personlig og gjennomført vakker som denne. Lilys historie får deg til å gråte og le samtidig, du føler sterkt for henne og prøvelsene hun går gjennom. Mysteriet om hennes mor drar deg inn og du må rett og slett fortsette å lese for å få vite svaret. Dette er definitivt en av mine favorittbøker noensinne.

– Dette er en typisk sommerferiebok, fin til late dager på stranden for eksempel. Historien er akkurat passe underholdende, rørende og lettlest. Lily rømmer hjemmefra etter en krangel med faren, som er av den voldelige typen. Moren døde da hun var liten, og den offisielle versjonen er at dét var Lilys skyld. På reisen tar med seg Rosaleen, den svarte kvinnen som har jobbet for familien hele Lilys liv. Sammen kommer de til en gård der tre fargede søstre holder til. De holder bier og produserer honning. De fem kvinnene, med forskjellige aldre, raser og bakgrunner, kommer sakte, men sikkert inn i en slags hverdag sammen.

– Dette er debutromanen til Sue Monk Kidd. Og for en debut! Denne boken tok meg fullstendig med storm da jeg leste den. Historien handler først og fremst om Lily, som har vokst opp i den grusomme troen på at hun ved en tilfeldighet drepte sin egen mor da hun var fire år gammel. Hun bor sammen med sin strenge far og en svart husholderske, Rosaleen, som er den Lily holde mest av i hele verden. Da Lily er fjorten år gammel, fornærmer Rosaleen tre rasister i byen deres, og Lily forstår at de må komme seg vekk så fort som mulig. På veien kommer Lily og Rosaleen tilfeldigvis over tre fantastiske søstrer som driver en honningfarm, og her slår de seg ned og Lily lærer mye om bier, honning og ikke minst om andre viktige ting i livet& Karakterene i denne boken er så ekte og fascinerende at man kan ikke annet enn å la seg rive med! Her finner man alt fra ondskap og rasisme til nærhet, kjærlighet, skyldfølelse og tilgivelse, humor og tårer. Jeg både gråt og lo da jeg leste denne. For alle som liker denne boken vil jeg også på det sterkeste anbefale Kidds neste roman "The Mermaid Chair". Jeg kan garantere at hun leverer igjen! Gled dere!

– Lily bor med sin voldelige far på en farm i Sør-Carolina. Hun har vokst opp overbevist om at ved et ulykkestilfelle drepte sin egen mor da hun var bare fire år gammel, og hennes eneste venn i verden er en sort tjener, Rosaleen. Da Rosaleen blir arrestert og banket opp på rasistisk grunnlag får Lily nok - hun tar med seg Rosaleen og flykter, med en vag destinasjon bestemt på bakgrunn av noen minner fra moren som hun fant på loftet. Lily og Rosaleen finner et hvilested og et hjem hos tre søstre som driver en honningfarm. Lily lærer mye av disse kvinnene; ikke bare om bier, men om vennskap, seg selv, verden rundt seg og hennes tapte mor.
'The secret life of bees' er en av de vakreste bøker jeg noensinne har lest. Den er jordnær og varm, og jeg følte hele tiden en omsorg for disse menneske som forfatteren lar oss møte i boken hennes. En varm bok som anbefales.

– Dette er en bok som får deg til å gråte, så rørende og vakkert er den skrevet. Lily vokser opp som et vanskjøttet barn og lider under farens mangel på kjærlighet. Hennes trøst er tanken om moren, som døde under dramatiske omstendigheter. Når deres svarte hushjelp blir kastet i fengsel og faren forteller henne at moren valgte å reise fra både henne og faren, rømmer Lily med Rosaleen. Ved en tilfeldighet (?) havner de hos tre søstre på en honningfarm, hvor de blir tatt hånd om. Lily lærer seg etter hvert å bli en dyktig bi-farmer - og hun lærer å bli bevisst sine fordommer overfor svarte mennesker. Kanskje viktigst av alt, lærer hun etter hvert sin mor å kjenne, og hvorfor hun dro fra Lily og faren...