– Dette er boka som må leses av alle som møter døden i sin nærhet. Spesielt vil den nok kunne hjelpe barn som selv er syke eller kjenner noen som skal dø. Cecilie får besøk av engelen Ariel, som er merkverdig frekk og freidig til å komme på sykevisitt. Men det er et formål med denne oppførselen; han vil vise Cecilie at døden ikke er slik de voksne tror... Dessuten er han lei av å ikke bli trodd på, som den lys levende engelen han er. Det er godt gjort å skrive om et så alvorlig og sentimentalt tema uten at det blir en tåredryppende historie. På slutten gråter vi mest av glede, for det er da Cecilie får oppleve det store mysteriet, som egentlig har vært der hele tiden.

– Det beste med denne boken er temaet. Jostein Gaarder tør å snakke om døden, og får godt fram unge Cecilies ambivalente forhold til at hun snart skal dø. Hun er både sint og sentimental, og når engelen Ariel kommer blir det også en del morsomme episoder. Dette er en vakker bok som får deg til å gråte, men samtidig en underfundig og tankevekkende bok som ikke bare spiller på følelser. Engelen Ariel er en slags Karlson på Taket som kan være ganske frekk og selvopptatt, noe som blir litt komisk med tanke på at han er en engel. Cecilie får nye perspektiver på livet og det kan nok leseren også få.