Mesterens mesterverk

Uten noen form for forvarsel står Bjørn Hansens svigerdatter en dag på døra sammen med Bjørn Hansens barnebarn, Wiggo. Bjørn Hansen har aldri tidligere møtt barnebarnet sitt, og nå har Wiggo blitt 20 år og skal flytte til Oslo for å studere litteratur. Ikke bare skal han flytte til Oslo, svigerdatteren har bestemt at Wiggo skal bo hos sin bestefar. 

«Dette er en virtuos og gripende roman.»

Jan Askelund, Stavanger Aftenblad, terningkast 6

Fallet
Bjørn Hansen er 77 år gammel, nærmest en olding i egne øyne. Han lever et stille og tilbaketrukket liv alene i en ettroms leilighet på Grønland i Oslo. Det vil si ikke helt alene, han er omgitt av verdenslitteratur hvor han enn snur seg i den lille leiligheten. Men dagene leves i ensomhet, uten forstyrrelser fra tv, internett og aviser. Han er kommet til et stadium i livet der han er blitt bevisst på at han en gang skal dø. Ikke akkurat nå, men kroppen er så smått i gang med å forlate sjelen, og det gir rom for refleksjoner hos den aldrende Bjørn Hansen. Han ser tilbake på et liv preget av en bestemt hendelse som har definert hele hans tilværelse siden da. Mens han jobbet som kemner i Kongsberg, iscenesatte han en ulykke på seg selv, og ved hjelp av en falsk legeattest ble han erklært lam og fikk dermed en tilværelse i rullestol som uføretrygdet. Helt til iscenesettelsen ble oppdaget. Ikke bare resulterte trygdemisbruket i flere års fengselsstraff, avsløringen medførte selvsagt også et stort sosialt fall. 

«Til alle dere som holder Dag Solstad som en av de største europeiske romanforfatterne etter krigen, og som elsker det steile språket hans og hans eksplosivt tørre humor: Herregud, som dere kan glede dere! Til alle dere andre: Er dere sikre på at dere ikke går glipp av noe?»

Trond Haugen, Dagsavisen

En stille tilværelse
Årene etter har han levd mer eller mindre i total isolasjon, pensjonisttilværelsen er blitt en ventetilværelse. Årene har vært et liv sammen med bøkene, verdenslitteraturen og ikke minst sine egne indre samtaler og refleksjoner rundt livet og samtiden som omgir ham. Som pensjonist tilbringer han dagene vandrende rundt i byen, hvis han ikke utnytter honnørbilletten på trikken til det maksimale. Ved å planlegge bra er det mulig å ta trikken i en og en halv time på en og samme honnørbillett, og slik får Bjørn Hansen dagene til å gå, til halv pris. 

Gamle venner fra tiden på Kongsberg har ingen kontakt med. Ikke sin egen sønn og hans familie heller. Etter sitt store fall har han bare sett sønnen en gang, bortsett fra det har han levd alene. Helt til sønnesønnen står på døra. 

Endring og glede
Med det kommer det et nytt element inn i livet til Bjørn Hansen. Livet i ettromsleiligheten skal aldri mer bli det samme. Hele Bjørn Hansens tilværelse blir endret totalt og består omsider av noe annet enn bare å vente på det uunngåelige. Barnebarnet bringer vitalitet inn i livet hans, og endelig møter Bjørn Hansen en som setter pris på hans opprørske handlinger. Barnebarnets nærvær bringer intet mindre enn glede inn i Bjørn Hansens liv, og det er noe som ikke har inntruffet spesielt ofte. På vei inn i alderdommens siste fase er Bjørn Hansen i ferd med å finne en ny tilhørighet nå når de indre samtalene etter hvert avløses av ekte samtaler med hans egen sønnesønn. 

Så får Wiggo en kjæreste på studiet, til å begynne med til Bjørn Hansens store glede, men akkurat dét skal vise seg ikke å vare ...  

«Vær trygg på at bokas burleske klimaks vil bli stående klart og tydelig blant Solstads ypperste iscenesettelser.»

Jon Rognlien, Dagbladet, terningkast 6