Ulvene fra evighetens skog
roman
Serie: Morgenstjernen 2
«Store tanker og skumle hendelser. Bare Knausgård kan skrive som Knausgård.»
«Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Les mer
«Ulvene fra evighetens skog» åpner i 1986. Det er regjeringskrise i Norge, og en atomreaktor langt borte i Tsjernobyl har eksplodert. Syvert Løyning, en ung mann på tyve år, vender hjem fra militæret til sin mor og bror i huset deres utenfor en større by på Sørlandet. En natt drømmer han om sin døde far. Det er som om faren vil ham noe. Men hva? Han begynner å undersøke det som ligger igjen etter faren. Sporene leder til Sovjetunionen.
Romanens andre del foregår i Russland i vår tid. Vi møter biologen Alevtina som en helg drar til Samara sammen med sin sønn for å feire farens åttiårsdag. Som ung stilte Alevtina de helt store spørsmålene, som hvor livet kommer fra og hva det egentlig er. Disse dagene har hun mer enn nok med sitt eget liv - forholdet til sønnen, og til faren, som hun alltid har vært nært knyttet til. Vi møter også hennes venninne Vasilisa, en poet som skriver en bok om et særegent og gammelt trekk ved den russiske kulturen: troen på evig liv.
«Ulvene fra evighetens skog» er en suggestiv og dypt engasjerende roman som utvider utforskningen av den tiltakende apokalyptiske situasjonen som ble beskrevet i Karl Ove Knausgårds forrige roman, «Morgenstjernen».
- ANMELDELSER:
-
Terningkast 6 Emil Otto Syvertsen , Fædrelandsvennen
- FAKTA
-
Utgitt:
2021
Forlag: Oktober
Språk: Norsk Bokmål
ISBN: 9788249524266
Utgave: 1. utg.
Format: EPUB
Filstr: 1.5 MB
Vannmerket
- KATEGORIER:
- SERIE:
- VURDERING
-
Gi vurdering
Les vurderinger
«Store tanker og skumle hendelser. Bare Knausgård kan skrive som Knausgård.»
«Det er forflytningen til Russland som får romanen til å løfte seg. Det er i Dostojevskijs og Tolstojs verden at Knausgård boltrer seg best (...) Og her er vi ved hovedårsaken til at jeg tilgir Knausgård det meste: essayet i romanen, hans spesialdistanse.»
«Fascinerende fra Knausgård … intenst spennende ... Jeg er kommet til side 778 og boka er slutt. Som leser sitter jeg med en følelse av sorg. Jeg vil lese mer, vite mer, skjønne hva som skjer. Og heldigvis er det bebudet minst ei bok til … Pirrende, spennende, underholdende og tankevekkende, alt dette er bare antydninger om leseropplevelsen. Og så hele veien med den sedvanlige knausgårdske språksikkerheten»
«Det er umulig ikke å la seg imponere av Karl Ove Knausgård. For andre gang på ett år gir han ut en roman på over 660 sider. Og i likhet med Morgenstjernen er Ulvene fra evighetens skog en bok som er breddfull av ideer, interessante innfall og maleriske skildringer»
«[Ulvene i evighetens skog] er en enda tydeligere indikasjon enn sin forgjenger på at Knausgård nå er i gang med et romanprosjekt som antagelig er ment å skulle overgå Min kamp-bøkene både med hensyn til omfang og ambisjonsnivå. Jeg kommer definitivt til å følge ham videre»
«Måten han skildrer en umoden ung mann på, for så å hente han fram igjen som voksen, er nydelig ... Observasjonene av foreldre og barns kronglete relasjoner er prima, her som alltid hos Knausgård. Han skriver godt om dødens tilstedeværelse i hverdagslivet, enten man lever med en død forelder eller har opplevd andre tap. Skildringene av miljø og landskap er knallgode – særlig Russland stiger fram som i en slags dokumentarfilm, gjenkjennelig også om man aldri har vært der»
«ekstremt fascinerande ... Vi er [..] langt frå det perfekte. Likevel går romanen langt utanpå dei fleste, fordi han sprengjer grensene i begge endar av skalaen»
«Skildringene er så levende og tidskoloritten så spot on at jeg leser i sepia og technicolor om hverandre ... Karakterene som skrives frem er tydelige og de ulike historiene er fascinerende. Særlig er det samspillet mellom karakterene, dialogen, som trekker leseren inn. Her får Knausgårds språkgaver skinne»
«En lang bue av ideer ligger til grunn for Ulvene fra evighetens skog ... et forfatterskap som lever og utvikler seg dynamisk, av og til i brå kast ...»