– Det er få som kan skrive fram noe så ubehagelig med et så nedpå og hverdagslig språk. Denne romanen er et kunststykke og anbefales til alle. Heia Per Petterson!

– Måtte bare lese den ferdig! Gode beskrivelser som frister leseren videre - og videre.

– Dette er en bok jeg har gledet meg til å lese etter å ha sett bare gode anmeldelser. Boken starter bra og det er lett å sette seg inn i historien og personskildringene. Desverre stopper det der. Historien blir i mine øyne aldri noen historie og det synes vanskelig å få tak på hvor forfatteren vil med denne boken. Skildringene av personene er gode, men det mangler "plot" i boken og det mangler en fremdrift som gjør boken engasjerende. Jeg tror det kan være en dypere mening bak boken, men for meg som liker skjønnlitteratur uten å tolke annehver setning, var dessverre denne boken en stor, stor skuffelse.

– Her møter vi Trond da han var femten år gammel i 1948 og den samme mannen 52 år senere. Språket er veldig enkelt, men kunsten i den ligger i hva som skildres og legges vekt på, for akkurat det gjør boka vakker på sin egen måte. Vi følger Tronds dagligdagse tanker, noe som også gjør boken veldig dagligdags. Tilbakeblikkene gjør hovedpersonen dypere og man forstår hvordan han har det. Man føler liksom at han er deprimert når han egentlig burde være glad, for han hadde fått det slik han ville. De løse trådene mot slutten trekker imidlertid ganske mye ned og på sett og vis var dette en bok jeg aldri helt fikk grep på.

– "Ut og stjæle hester" handler om Trond som på sine eldre dager kjøper seg et lite hus langt øst i landet, der han skal bo sammen med sin trofaste hund Lyra. Han trenger tid til å tenke, for han står foran et nytt veiskille som han enda ikke vet hvordan han skal forholde seg til. Samtidig møter han en annen, en nabo, som vekker gamle minner fra 1948. "Ut og stjæle hester" er en godt skrevet og interessant roman, skrevet av en av våre beste moderne forfattere. Romanen reflekter over hendeleser og handlinger som en gang i tid ble gjort for lenge siden påvirker resten av livet mange år senere. Anbefales på det sterkeste!

– "Ut og Stjæle Hester" handler om Trond som har flyttet fra alt og alle, og som nå bor langt ute på landet. Plutselig møter han en av naboene som til slutt viser seg å være en bekjent fra sommeren 1948. Dette begynner å plage ham. Språket er enkelt, men vakkert. Skildringene av Per Petterson er mildt sakt gode. Han kan skildre alt på en særegen måte som på mange måter skaper denne boken. Handlingen tilbyr veldig mye variasjon gjennom at man følger Trond som voksen og som ungdom. Men det blir litt mange løse tråder på slutten, og noen ganger var boken litt kjedelig, men det vakre språket plusser det hele opp! En bok å anbefale!

– Er du på jakt etter rolig og behagelig lesing? Da er Per Pettersons "ut og stjæle hester" midt i blinken. Boken tar leseren inn i en rolig atmosfære og haster seg ikke frem på noen måte. Trond, bokens hovedperson, er flyttet ut i skogen for å komme seg avsides fra livet i storbyen. I skogen kommer minner tilbake fra en sommer for lenge siden, da han var gutt. Petterson fletter nåtid og fortid sammen på en fin måte og lar leseren kose seg med Trond og bikkja hans Lyra. Beskrivelsene av omgivelser og personligheter i boka er fantastiske og gir en meget god leseropplevelse. Boken anbefales.

– Leseren møter mannen Trond som voksen. Hans kone er død, og han har bosatt seg alene i et forfallent hus med hunden sin. Dette har han drømt om hele livet. Han bruker dagene til å gjøre i stand huset, og gradvis blir fortiden avslørt. Det er vanskelig å beskrive denne boken på en måte den fortjener. Det virker kjedelig å si at boken handler om et far-sønnforhold. Den handler om mye mer enn det. Den handler om ulykkelig kjærlighet, individets valg, ødelagt barndom, håp, ensomhet og ønsket om å leve et liv utenfor det moderne storsamfunnet. Tronds tilflukt i en primitiv og enkel tilværelse er på ingen måte påtatt (slik det ofte kan bli), og boken er sentimental uten å være dyster. Det er ganske enkelt en god bok, med fine detaljer. Så gjenstår det bare å avgjøre om det var Trond som var hovedpersonen i sitt eget liv, eller om den plassen ble okkupert av en annen.

– Trond er 67 år og har flyttet til et lite sted, der han oppdager at en av naboene er en mann han kjente for lenge siden. Møtet får minnene fra sommeren da han var 15 til å strømme fram, og de to historiene, nå og da, går parallelt gjennom boka. Til å begynne med virker bardomsminnene som hyggelige minner, men etter hvert blir det tydeligere at det er mye som lurer bak idyllen, og sommeren 1948 har vært skjellsettende på mange vis. Dette er delvis en historie jeg har hørt før, der den gamle mannen sitter alene og tenker tilbake på barndommen sin. Petterson skal ha ros for at han har forsøkt å gjøre noe mer ut av en slik fortelling, der det viser seg å ligge mye mer bak enn først antatt, men boka treffer meg likevel ikke helt. Til det prøver den kanskje for hardt å gjøre noe nytt; jeg sitter igjen med altfor mange spørsmål og føler at jeg fremdeles ikke helt har blitt kjent med hovedpersonen.

– Denne boken slår meg som en varm og levende skildring av en manns liv og noen viktige hendelser som kanskje har gjort ham til den han er. Jeg liker spesielt måten Petterson bruker frampeik, slik at jeg blir nysgjerrig på hva som kommer til å skje. Selv der handlingen virker som om den står stille, synes jeg boken med sitt varme språk klarer å holde interessen oppe. Om noe skal utsettes på denne boken, synes jeg det er at det kanskje er litt for langsom i starten, slik at de første sidene ikke nødvendigvis innbyr til videre lesning. Men om man klarer å komme seg gjennom de første sidene, er dette en bok som man lever seg lett inn i og koser seg med hele veien igjennom. Et godt valg i mørke høstkvelder.

– Jeg skal innrømme en sak; jeg kjøpte denne boken KUN fordi den hadde fått bokhandlerprisen. Jeg er dypt skuffet. Både over boken, og bokhandlerprisen. Jeg trodde denne prisen liksom skulle være en slags garanti for at det var godt lesestoff. Boken er godt nok skrevet den, men gørrande kjedelig. Boken har etter min oppfatning lite handling og det er lite som driver boken fremover. Heldigvis skriver forfatteren godt, noe som gjorde t jeg faktisk ble ferdig med boken. Boken handler om en eldre mann som rømmer fra samfunnet og bosetter seg i en hytte utenfor en bygd. 'Naboen' hans er en person som spilte en stor rolle i hans unge år. Deretter får vi noen glimt av hans historie fra en sommer han var 15.

– "Ut og stjæle hester" er en av de beste bøkene jeg har lest, og denne lydboka kjøpte jeg derfor til foreldrene mine i gave. Det endte med at jeg hørte den sammen med dem, og lydboken er behagelig å høre på, ikke veldig teatralsk innlest, som jeg synes mange lydbøker har en tendens til å bli. Det står også godt i stil med bokens innhold, historien er jo fortalt på en lavmælt måte, der en får følelsen av at mye står skrevet mellom linjene. Likevel vil jeg si at det er en ytterst "inderlig" eller "følsom" fortelling, og jeg tror jeg aldri har hatt så mye sympati for en hovedperson i en bok som en får med hovedpersonen i denne. En sikker jule- eller bursdagsgave til lydbokentusiaster!

– Bøker som er beskrevet i så lyriske vedninger som denne, har en tendes til å skremme meg tilstrekkelig til at jeg aldri leser dem i redsel for å bli alvorlig skuffa. Likevel vågde jeg meg utpå med «Ut å stjæle hester», og både språket og historien fenger. Det dreier seg om en ung gitt og hans far, og en enkelt sommer i etterkrigstida. Når historien fortelles, har den unge gutten blitt en eldre mann, som forteller hsitorien glimtvis i retrospekt. Sterkest er selvsagt de minnene som bare antydes, og guttens far har med seg mye baggasje fra krigen og et liv som sønnen ikke kjenner til men kan ane konturene av. Det er disse konturene som er viktigst, og fortellinga om enkelte hendelser fra sommeren bekrefter disse. Men så er det plutselig slutt, og jeg føler at det mangler minst et kapittel før jeg er tilfredsstilt. Kanskje er det nettopp dette alle anmelderene har likt så godt, men jeg vil ha litt mer...

– Den overstrømmende positive omtalen denne boka har fått, har vel gått de færreste hus forbi. Likevel tok det meg en stund før jeg tok meg tid til å lese den. Det var ikke uten visse forventninger jeg tok fatt på boka, og i ettertid kan jeg absolutt ikke si at den skuffet, men jeg ble heller ikke "blown away" for å si det sånn. Dette var mitt første møte med Per Petterson, og jeg må si at skrivestilen hans absolutt appellerer til meg. Denne litt innadvendte "rett på sak"-måten å uttrykke seg på åpner for leserens egne tolkninger og tanker på en helt egen måte. Boka er kort, konkret og enkel, men store deler av boka er det man kan lese mellom linjene. De litt skjulte personskildringene har en glimrende effekt på leseren. Det kan vanskelig forklares, den må nesten leses. Når det er sagt, så tror jeg ikke at det er dennne boka som vil sende Petterson inn i norskpensumet på videregående skole, men jeg vil absolutt holde øynene åpne for nye romaner av denne forfatteren

– Dette er en bok der det skjer absolutt ingenting, og det er nettopp det som gjør boka så fantastisk. Den handler om en mann, Trond, som har flyttet fra byen, og alt maset for å bo alene i en hytte i en liten landsbygd. Der blir han kjent med naboen sin som viser seg å være en barndomsvenn. Det vekker en masse minner. I boka følger vi dagliglivet til Trond, mens vi sakte blir kjent med minnene hans fra barndommen. Boka er bare skrevet så utrolig godt, og med svært levende språk. Ble innmari glad i Trond, og brydde meg hele tiden om hva som skjedde med han. Det eneste minuset med boka er at den er altfor kort. Skulle vart mye lengre, håper det kommer en oppfølger.

– Egentlig en ganske rar tittel på en bok. Først trodde jeg det til og med var dansk. Bokas tittel har fått navn fra en av hovedpersonens barndomsminner, fra en av de mange somrene han tilbrakte på familiens hytte. En relativt uskyldig hendelse, i noe som eller skulle fortone seg å bli en meget minnesrik og tragisk ferie. Ting skjer som vil sette preg på fortelleren gjennom hele boka - et helt menneskeliv. Boka er etter min smak. Den er ikke noe særlig full av hendelser, men er spekkfull av skildringer og meningsfulle dialoger. Boka når sitt mål så absolutt på den måten. En bok jeg tror fenger flere generasjoner med lesere, og som vekker følelser hos mange av oss. Gjennom en enkel bok blir visse emner generalisert slik at mange gjenkjenner seg; blant annet vedrørende ensomhet, anger, samvittighet, familieforhold med mer.

– "Ut og stjæle hester" av Per Petterson ble jeg veldig positivt overraske over. For faktisk så var ikke forventningene mine så høye. Erfaring tilsier at bøker som har fått terningkast 6 over hele linja, ofte blir kjedelige og uten dybde. Men ingen regel uten unntak. "Ut og stjæle hester" vil jeg beskrive som en fantastisk følsom og nær oppvekstroman. Boka er en kombinasjon av nåtid, og sommeren 1948. Vi møter Trond både i godt voksen alder, og som 15 åring i 1948. Denne skrivemåten fungerer veldig godt. Boka er innsiktsfull om livet. Den tar for seg de smellene en kan gå på i livet, og de små tingene som gjøre at vi faktisk holder ut... og ikke bare gir opp når ting er på det mørkeste. Den handler om tapet av en far, og hvordan det påvirker en familie. Og ikke minst, så viser den hvor plutselig en kan bli innhentet av fortida... En bok som bare må lese av alle. Jeg gleder meg allerede til å lese nye bøker av Per Petterson.