En pest og en plage
Men når han forteller sin historie, skjønner vi at de andre i borettslaget oppfatter ham som alt annet enn et godt menneske. Ja, det antydes faktisk at naboene har flyttet på grunn av ham. Hendelsene som leder frem til den ulykksalige situasjonen som gjør at han ser seg nødt til å henvende seg til en advokat, begynner for alvor da han får nye naboer. Et lesbisk par som venter barn flytter inn. Og til tross for all mulig velvilje fra den eldre naboen side, vil de ikke vite av ham. Etter hvert fatter han mistanke om at alt ikke er som det skal være med barnet - det skriker jo alt for lite. Og Ulrik Bratt Jensen skjønner at han må ta ansvar.

Skal vi le eller gråte?
Dette er en på samme tid en urovekkende og en lattervekkende roman. Vi ser og blir kjent med en slik type mann som alle har truffet: selvgod, smålig, ufølsom og forstokket. Samtidig blottlegger han sin egen fortvilte ensomhet, og sin tarvelighet på en slik måte at man nesten føler medlidenhet med ham. Per Knutsen tegner et portrett av en slik mann som vi leser om i avisene etter at katastrofen er et faktum. Han hvis liv et er skrik etter hjelp. Et skrik ingen hører - en mann ingen ser. En som bare oppfattes som et ubehag vi velger å overse, så lenge vi kan.