– Av alle karakterene til Jane Austen, så vil jeg si at Emma Woodhouse er den mest komplekse. Hun viser seg fra så mange sider at man ikke vet hvor man har henne. I begynnelsen av historien er hun vanskelig å like. Likevel er hun en karakter som man bør ha tålmodighet med og gi en sjanse. Hun lærer nemlig av feilene hun begår. I begynnelsen av romanen får vi vite at Emma kommer fra en velstående familie. Hun er en ung, nærmest bortskjemt kvinne som gjennom oppveksten alltid har fått det slik hun vil. Hun vet hvordan hun skal omgås andre og hun har en tendens til å manipulere de rundt seg. Emmas største svakhet er at hun tror at hun er bedre enn alle andre til å ta avgjørelser. Derfor stikker hun ofte nesen sin opp i andres anliggende og tar avgjørelsene deres for dem. Emma tror at hun gjør dem en tjeneste fordi hennes dømmekraft er bedre enn deres. Hun tror med andre ord at hun har en spesiell evne til å gjennomskue folk. Problemet er at Emma ikke ser at hennes innblanding som regel skaper misforståelser. Misforståelsene oppstår spesielt når Emma opptrer som «Kristen Giftekniv» og skal finne par som er «skapt» for hverandre. Den eneste som ser at Emma en dag kommer til å havne i trøbbel for oppførselen sin, er Mr Knightley, svogeren henne. Ved flere anledninger konfronterer han henne med oppførselen hennes. Han er på mange måter forfatterens talerør og Emmas indre samvittighet. Ved siden av Emma og Mr Knightley så blir leserne introdusert for en rekke artige karakterer, som ofte er latterlige, overfladiske og til dels naive. Forfatteren bruker også mye ironi og humor i historien. Som allerede nevnt så er Emma ikke så lett å like i begynnelsen. Likevel så ser vi at hun gjennomgår en forandring mot slutten. Som leser gikk jeg fra å mislike henne til å føle sympati med henne. Det jeg likte best ved henne er at hun ikke er så lett å tråkke på og definitivt ikke en ung kvinne som lar seg dominere så lett, til tross for at hun lever i en tidsepoke der kvinner helst skal være passive. Alt i alt så vil jeg si at Emma er en roman man ikke bør gå glipp av om man er glad i klassikere.

– Emma er fast bestemt på at hun ikke skal gifte seg med noen, i hvert fall ikke mens hennes eksentriske og godmodige far fremdeles er i live. Men det hindrer henne ikke i å observere, tenke over og planlegge andres forelskelse og giftemål. Dette er den første boken jeg leser av Jane Austen, men jeg kjenner en stor trang til å lese resten av verkene hennes også. Språket hennes er vakkert og sikkert og karakterene så levende og mangfoldige at man skulle tro det var en biografi man leste. Man kan ikke hjelpe for å bli litt betatt av den bortskjemte Emma, og håpe at hun nå allikevel gifter seg og blir like lykkelig som den forhenværende guvernanten hennes.

– Ved første gjennomlesning i ung alder syntes jeg boken ikke gav meg noen ting, men etter noen år på skolebenken og mer livserfaring, er dette en bok som har blitt en av mine yndlingsbøker. Samfunnskritikk og et humoristisk syn på engelsk overklasse skrevet med et knakende godt språk. Boken er full av maleriske beskrivelser og levende personskildringer, ingen person i Emma er en blek stereotyp. Hovedpersonen i boka vekker følelser hos leseren, vi blir sint på henne, irritert, oppgitt, ler av henne og med henne. Emma er uten tvil en du blir glad i etter å ha lest de 480 sidene om en periode av hennes liv. De mange overraskende vendingene i boken holder leseren våken. Dette er en bok å ta med seg opp i god stolen, mens høststormer uler utenfor vinduet.

– Emma Woodhouse er en ung kvinne som lever i England på 1800-tallet sammen med sin far. Hun er velstående og vakker, og bruker fritiden sin på å ordne livene til alle vennene sine. Hun tar mindre heldige kvinner under sin vinge, som unge og klønete Harriet, og hun hjelper henen til å bli like forfinet som seg selv. Men det går ikeke helt som hun har planlagt.
Jeg likte denne boken veldig godt. Emma er så søt og sjarmerende, samtidig som hun har litt bein i nesen, så man trenger ikke å synes synd på henne, tvert imot. Mens man leser, vil man henne vel. Boken er kanskje i tygste laget for en som ikke har lest så mye før, for handlingen er langsom og lesingen involverer en god del tolkning. Men alt i alt en vidunderlig bok.

– Emma Woodhouse er enebarn av en velstående godseier, og bruker tiden sin på å ordne livene til alle vennene sine. Hun er en selvstendig jente som ikke har tenkt å kaste livet sitt bort på et kjærlighetsløst ekteskap, og er både intelligent og belest. Dessverre hjelper ikke dette alltid når det gjelder kjærlighet, og når det kommer til sitt egen kjærlighetsliv er hun fullstendig hjelpesløs.
Denne boken er søt og fin, og man blir i et skikkelig romantisk humør av å ha lest den. Man kan ikke hjelpe for å føle med søte Emma, og selv om boken går svært sakte og kanskje kan bli i treigeste laget for de utålmodige, så er det svært bra.