Til døds
roman
«Cesilie Holcks 'Til døds' er en spiss og stilsikker roman om far og datter. Til døds holdes i stramme tøyler, ikke bare innholdsmessig, men også språklig.(…) Holck klarer det kunststykket det er å løfte det dystre stoffet til en (…) energisk refleksjon over familierelasjoner, skjebne, liv, død og medmenneskelig ansvar.»
Janneken Øverland, Klassekampen
Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Les mer
179,-
E-bok
Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp
Logg inn for å se din bonus
Yvonne har ikke hatt kontakt med faren siden tenårene. Da han igjen dukker opp, er det fordi han trenger et sted å dø. Han flytter inn på hennes hybel, og livet hennes handler etter hvert utelukkende om å tilfredsstille den dødssykes behov. Etter farens bortgang prøver Yvonne å finne tilbake til sine egne behov som menneske.
Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.
Til døds handler om en pårørendes trang til å skape et språk for døden i en altoppslukende sorg. Romanen er et forsøk på å grave frem en latent kjærlighet i en betent relasjon, med døden som redskap.
Detaljer
- Forlag
- Aschehoug
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788203266942
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
Les utdrag
Åpne utdrag herAnmeldelser
«Cesilie Holcks 'Til døds' er en spiss og stilsikker roman om far og datter. Til døds holdes i stramme tøyler, ikke bare innholdsmessig, men også språklig.(…) Holck klarer det kunststykket det er å løfte det dystre stoffet til en (…) energisk refleksjon over familierelasjoner, skjebne, liv, død og medmenneskelig ansvar.»
Janneken Øverland, Klassekampen
«… en særegen blanding av sjarm og melankoli. Cecilie Holcks nye kortroman søker forsoning med døden, og uttrykker samtidig et desperat ønske om mer liv. (…) Det usagte, mangelen på oppgjør og dype samtaler, gir slagkraft til handlingen i de korte kapitlene.»
Vilde Sagstad Imeland, Morgenbladet