– Hva gjør man når livet mørkner inntil det blir så svart at man ikke lenger husker hvordan man hadde det da lyset dominerte og man fløt gjennom hverdagene uten å tenke på at de noen gang ville bli dystre? Hva driver mennesker til å begå voldtekt, til å dyrke vold og lyve med det formål å skade andre? Hvor desperat må man bli for å vippe over den kvasse bergkanten og kjøre alt du en gang kalte holdepunkter rakt til helvete? Er moral universielt? Dette er en fantastisk roman. Språket er knapt, men allikevel inderlig. Setningene flyter elegant avgårde og boken er uten tvil velskrevet (med unntak av enkelte vonde da/når feil), men det beste av alt er hvordan forfatterens gode forarbeid, fiffige problemstillinger og elegante referanser trer frem i teksten uten at det føles påtatt.

– "Det er natt" er en bok man ikke uten videre anbefaler til andre. Ikke fordi den er dårlig, men fordi handlingene i boka er såpass ille og godt skildret at man er redd folk skal tro man er syk i hodet. De første sidene var relativt tunge å svelge, og jeg måtte legge den vekk ei stund for så å komme tilbake til den senere. Det krever mye av leseren å fordøye det ene overgrepet etter det andre, men når man så er ferdig med boka, sitter man igjen med en følelse av at den er bra, og at den har rørt ved noe inni en. Ikke fordi den skildrer overgrep, men fordi den tydelig griper tak i noe mer enn det. Akkurat hva har jeg til gode å forstå akkurat nå, men jeg skal garantert lese den igjen og prøve å forstå. Jeg anbefaler boka på det sterkeste. Bare husk å sensurere den fra hyller som 12 åringen din kan rekke opp til. Dette er en bok for "voksne".