Denne boken handler om de første årene etter 2. verdenskrig. På den tiden var det stor etterspørsel etter arbeidskraft. Kravet til forkunnskaper hadde mindre betydning, for filosofien var at opplæringen kunne skje på stedet.

Dette var også tilfelle i den norske handelsflåte. Hadde du gjennomført syv år folkeskole, fylt 15 år, tillatelse fra foresatte og godkjent helse- og vaksinasjons attest, var du kvalifisert til tjeneste i den norske handelsflåte.

Mange unge gutter benyttet seg av tilbudet, fordi det var godt betalt og de fikk se seg rundt i verden.

Forfatteren av denne romanen var en av disse. Noe opplevde han selv og noen episoder har han erfart gjennom sitt yrke som sjømann.

Skoleskipene hadde tilbud til de som ønsket opplæring, før de dro ut. Men disse hadde på lang nær kapasitet til å tilfredsstille etterspørselen.