Gosforthkorset og Franks skrin, som er to særegne engelske kunstverk fra kristen middelalder, er dekket med relieffbilder som har blitt tolket på mange forskjellige måter, der referanser til skandinavisk hedendom har stått sentralt. Boka fremmer nye tolkninger basert på at bildene er utslag av generelle kristne metoder benyttet i middelalderen for å inkorporere den hedenske fortiden i det kristne verdensbildet, og dermed styrke den kristne herskermakten. Budskapet er i begge tilfeller at bare kristendommen gav grunnlaget for det gode livet her på jorda, og i motsetning til hedendommen, også et evig godt himmelske etterliv, samt at samfunnets hersker var den som sikret folket og landet disse godene ved å ha støtte fra jomfru Maria og Kristus. Arven fra hedensk tid om at visdommen og fruktbarheten knyttet til de kvinnelige kosmiske kreftene var sentrale i tilværelsen, gjør seg sterkt gjeldende i bildene ved den vekten som legges på å framstille jomfru Maria som både Kristi jordiske mor og hans himmelske dronning.
..
Før kristningen hadde nordeuropeisk hedensk mytologi, myter og sagn dannet et selvstendig og troverdig verdensbilde for befolkningen i århundrer. Dette troverdige hedenske verdensbildet skulle selvfølgelig erstattes i middel-alderen med det kristne og eneste rette verdensbildet. Da måtte årsaken til hedendommens tilblivelse og langvarige historie i en verden skapt av den kristne Gud få sin forklaring. Derfor ble hedensk mytologi og historiske hendelser framstilt i middelalderen på måter som godtgjorde at de hadde sin plass i det kristne verdensbildet som forvrengte, falske sannheter. Denne nødvendige omformingen av hedendommen gir seg til kjenne i både hvordan den norrøne eddadiktningen, Snorre Sturlusons Edda og kongesagaer og -annen middelalderdiktning framstiller hedendommen og den hedenske fortiden, og de valgene og utformingene av motiver som er å se på Gosforth-korset og Franks skrin, slik det redegjøres for i denne boka.