Det er her du har venna dine fikk svært god mottakelse da den kom ut i 1997. Noe av årsaken ligger i det usnobbete, kruttsterke språket, en forfriskende stemme med nikk til amerikansk «skitten realisme». Men samtidig lodder korthistoriene dypt og er rike på nyanser, og tar det å vokse opp på et lite sted på kornet. Det handler om vennskap, om tilhørighet, men også om sjalusi, fyll og kjøreturer. Om det å frigjøre seg selv. Eller i hvert fall forsøke. I Det er her du har venna dine skildrer Kyrre Andreassen unge mennesker i ferd med å bli voksne. De hører hjemme på tettstedet Rotberg, med kraftverket, demningen, og den nedlagte jernbanestasjonen som kulisser. Men noen av dem lengter vekk. Rokk er i ferd med å bryte opp fra bygda. Han lengter bort fra den forurensede dammen, den råtne fisken og den klaustrofobiske forutsigbarheten. Men det er her han har «venna sine». En av dem er Gard.

«Joda, Andreassen kan håndverket, og han lander ofte så fjellstøtt at det søkker i en . «Det er her du har venna dine» bør skaffe Kyrre Andreassen mange nye venner, langt ut over hjembygda.» Ingvar Ambjørnsen, VG
«Eg las meg glad og litt rørt, og sjølv om eg ikkje har lappen eller peiling på bil, var eg heilt med, det var på Rotberg eg var.» Tove Bakke, Dag og tid