– "En grusom kvinnes bekjennelser" er en bok full av kriminalnoveller. Det er fortellinger om forskjellige folk som møter sin skjebne på en eller annen grusom måte. Noen mener det med hensikt, og andre med uhell. Med mange forskjellige motiv mister mange mennesker livet. Det er godt skrevet, og en forstår hvordan morderen tenker. Han/hun kan være besatt av å drepe, eller det er sjalusi og hatdrama. Dette er en veldig lettlest bok, siden novellene ikke er så lange. Det tar ikke mange dager før denne boka er utlest, for alle historiene er så spennende. Noen kan være litt uforståelige, og en ser her at Lindell har en stor fantasi. Det er vanskelig å bli godt kjent med personene i denne boka siden det er så korte noveller, men det gjør likevel at en heier litt på den som blir jaget.

– En ting skal hun ha: Lindell er lettlest. Denne novellesamlingen kan kjapt slukes, og blir like raskt fordøyd. Dette betyr allikevel ikke at det er snakk om bunnsolid kvalitet. For meg er Lindells språk det største problemet. For å si det rett ut: Hun skriver ikke særlig godt. Et eksempel på dette er svulstige og unødvendige utmalinger som hverken kler innholdet eller språkkonteksten og som har rot i gamle klisjeer og annet skrot. Enkle trærgrener blir f.eks overpompøst beskrevet ved hjelp av forslitte metaforer som "dødens kalde fingre". Disse novellene er i tillegg uuthodelig forutsigbare for de som har lest en og annen krimbok/novelle tidligere. Overraskende tvister er rett og slett ikke særlig overraskende dersom de gjentas til de kjedsommelige i ulike forkledninger slik som i disse fortellingene. Er du på jakt etter fremragende noveller, plukk heller opp en samling av Roald Dahl eller Kjell Askildsen.