Et stort øde landskap

2 vurderinger

Et gjennomgående tema i Kjell Askildsens noveller er individets ensomhet og utsatthet i tilværelsen. På noen få sider tegner Askildsen et menneskes livssituasjon og dermed en hel livsskjebne.

Med "Et stort øde landskap" viser Askildsen sin menneskelige innsikt og språklige følsomhet. Les mer

199,-

E-bok

Tilgjengelig umiddelbart etter kjøp

Logg inn for å se din bonus

Om boka Detaljer Medlemmers vurdering Oppdag mer

Medlemsvurdering:
Menneskene i disse novellene sirkler rundt hverandre, men klarer nesten aldri å komme nær nok. Jeg liker den første novellen best. Denne teksten beskriver hva som skjer med mennesker når frykten for å bli avslørt blander seg med frykten for ikke å bli sett. Vi går alle rundt i verden forkledd som den vi vil være, og kanskje noen ganger som en vi slett ikke vil være, men som vi nærmest uunngåelig er blitt. Som menneskene bærer også språket i novellene en slags forkledning. Fortellingene er fulle av hull som får det hele til å fremstå som underlig, og som samtidig åpner for leserens fantasi og innlevelse. Genialt.

Rosa

Se alle vurderinger

Detaljer

Forlag: Oktober
Språk: Norsk Bokmål
ISBN: 9788249509645
Utgave: 1. utg.
Utgivelsesår: 2012
Priser: Kritikerprisen. Voksen 1991
Serie: Oktober ebok

Medlemmers vurdering

Rosa – 28.09.2006

– Menneskene i disse novellene sirkler rundt hverandre, men klarer nesten aldri å komme nær nok. Jeg liker den første novellen best. Denne teksten beskriver hva som skjer med mennesker når frykten for å bli avslørt blander seg med frykten for ikke å bli sett. Vi går alle rundt i verden forkledd som den vi vil være, og kanskje noen ganger som en vi slett ikke vil være, men som vi nærmest uunngåelig er blitt. Som menneskene bærer også språket i novellene en slags forkledning. Fortellingene er fulle av hull som får det hele til å fremstå som underlig, og som samtidig åpner for leserens fantasi og innlevelse. Genialt.

J.F. – 07.06.2006

– Nietzsche skriver i The Gay Science: "I approach deep problems like cold baths: quickly into them and quickly out again." I denne mesterlige novellesamlingen, som i de andre han har skrevet, er Askildsen imidlertid Nietzsches motsats. For meg er han likevel like vellykket. Det er som å lese haikudikt i novelleform. Perfekte, enkle, stillferdige setninger som rommer så mye for hver leser som tar inn over seg det Askildsen åpner opp. Møter mellom mennesker, mellom familiemedlemmer, mellom gamle og unge, mellom tenkende og tomme. Det usagte sitter igjen lenge etter jeg har lukket boken. Han ser tidløst og tydelig det menneskelige, og beskriver det. Samtidig, og kanskje også på grunn av dette, lar han mye av det som skjer være usagt og opp til leseren å tolke. Det er alt som ligger utenom som gjør historiene så formfullendte. Askildsen gjør dette bedre enn svært mange andre. Han er sjeldent flink til å skrive hva vi gjør, og viser det som et speil til hva vi tenker og omvendt. Det er et landskap som er stort, men alt annet enn øde, og denne novellesamlingen er en av hans aller beste.