M
– Denne novellesamlingen er helt umiskjennelig Ambjørnsen-aktig, kanskje med unntak av at novellene først og fremst er mørke og uten den humoren som forfatteren er kjent for. Ambjørnsen er helt rå i sin beskrivelse av hverdagen til mennesker som lever på siden av samfunnet; ensomme, preget av rusproblemer, sykdom, uten fremtidsvyer. Ingenting pakkes inn. På tross av alt det mørke og alvorstunge, blir jeg slått av hvor vakkert Ambjørnsen beskriver menneskene og spesielt naturen. Flere av novellene hørte jeg om igjen flere ganger. Novellen jeg likte best var "Skogens hjerte" om tante Lissy, mens jeg opplevde "Electric ladyland" som den råeste.