Høsten 2019 ble det allment kjent at en statlig instans, NAV, hadde hatt en lovstridig praksis i flere år. Her opptrådte både domstoler og påtalemyndigheter meget aktivt i sin organiserte krenkelse i regi av NAV. Det var i underkant av 100 personer som mottok økonomisk stønad fra NAV og som hadde reist utenlands som ble krenket. Mange av dem ble straffet med fengsel, og måtte i tillegg betale tilbake det de hadde mottatt.
Selv om de berørte hadde god økonomi og kunne reise utenlands, har denne gruppen fått en omfattende støtte fra partiene på Stortinget og fra media-Norge. De er blitt lovet økonomisk hjelp, inkludert kompensasjon for tort og svie.

I den saken som jeg omtaler i min bok, hadde Stortinget lagt til rette for at statsforvaltningen skulle kunne begå omfattende feilbeskatning av fattige, uten å måtte betale oppreisning til de som hadde blitt svindlet. Det kan dreie seg om flere enn 120.000 personer som er blitt feilbeskattet og krenket av namsmannen, skatteetaten og domstolene (Skattelovens § 14.6). De har fått sine boliger, biler og andre verdisaker tvangssolgt av domstolene. Et samlet Storting har blitt kjent med denne saken, men det er bare Senterpartiet som har hatt ønske om en totalopprydding.

Etter min oppfatning er det Stortingets holdning at resursfattige personer ikke trenger oppreisning, og at et samlet media-Norge er av samme formening. I denne svindelsaken kan Staten ha et erstatningsansvar på mer enn 500 milliarder kroner.