Djevelmasken

; Erik Hivju (Oppleser)

Serie: Bjørn Beltø 6

«Fortiden, sa mor til meg tre dager før hun døde, er en ryggsekk du aldri blir kvitt.» At Bjørn Beltøs mor ikke for med usannheter, får han erfare når han får et uhyggelig oppdrag i mørkeste Telemark. Djevelmasken er Tom Egelands mest helstøpte roman til nå. Les mer
Vår pris
349,-
Spar
50,-

Veil. pris: 399,-  (Lyd-CD) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

  Kjøp NÅ - få 17 bonuskroner!

Vår pris: 349,-
Spar: 50,-

Veil. pris: 399,-  (Lyd-CD) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

  Kjøp NÅ - få 17 bonuskroner!

Om boka

Presentert av Marius Aronsen, publikasjonsansvarlig ved Munchmuseet

Den unge journalisten Daniel Lyche er funnet død med fallskader ved foten av det høye tårnet på Juvdal kirke. Dødsfallet er mystisk i seg selv og blir ikke mindre bisart av at Lyche jobbet med en bok om kapellan Pontius Fjeldberg og den tyske okkultisten Conrad Krämer. Kallskapellan Fjeldberg skal ha blitt kastet ut av tårnet i 1963. Halve bygda så fallet hans, men ingen så noen andre i kirketårnet, saken ble aldri løst, og sårene grodde ikke.

Historiske forbindelser
Lyches dødsfall gir lensmannen og Kripos grå hår i hodet. De står uten spor, og sakens historiske forbindelser gjør at de henter inn Bjørn Beltø. «En besynderlig treenighet», er Beltøs tørrvittige beskrivelse av trioen som først setter ham inn i saken; en politidirektør, en Kripos-sjef og en biskop.

Beltø graver ikke lenge i historien før han må se nærmere på hovedpersonene i Lyches bok, Pontius Fjeldberg og Conrad Krämer. Da Fjeldberg omkom, var bygda i en hysterisk tilstand, redselen herjet, delvis pisket opp av kallskapellanen selv. Lensmannen fra 1963 forteller Beltø at «presten påsto selv at han med sine egne øyne hadde sett djevelmasken sveve oppunder taket i den gamle stavkirken. Det ble sagt at det var den tyske predikanten som gikk igjen. Ingenting var som det skulle i Juvdal i 1963.»

Mysteriet
Djevelmasken var et av den tyske predikanten og okkultisten Conrad Krämers redskaper som angivelig gjorde det mulig å ha kontakt med de døde. Selvsagt var det kirken selv som innførte bildet av djevel og helvete i Juvdal, men den tyske innvandreren Krämer visste å utnytte dette. Til han ble funnet død foran stavkirken i Juvdal med pupiller som avlange slisser i gule øyne, djevelens øyne: «Da klokkeren i Juvdal fant liket på kirkegården en iskald julemorgen, var snøen dekket av spor etter geiteklover. I Krämers håndflater var en femkantet stjerne brent inn i huden. Fem sorte talglys var plassert rundt den døde.»

Mørket og det menneskelige
En fire tusen år gammel babylonsk maske og det magiske middelalder-diagrammet «Guds segl» er sentrale elementer i mysteriet. Bjørn Beltø må lese seg opp på demonologi og emner som heksekunst, nekromanti, demonisk glossolali, tungetale og generell avgudsdyrkelse. Selvsagt tror ikke Beltø på demoner, men selv han blir i tvil da han ser noe skremmende i krypten under kirka, noe han oppfatter som «ikke-menneskelig».

Det er noe mørkt og uhyggelig over hendelsene som finner sted i Juvdal. Men det er mest på det psykologiske planet. Du finner ikke utpenslede voldsskildringer i Djevelmasken. Derimot finner du hovedpersonen Bjørn Beltøs velutviklede empati. Han har en medlevelse som gjør at han kommer under på huden på folkene han møter.

Vanskelige relasjoner
Med kjærligheten går det ikke så bra. Kjæresten hans bor i Jerusalem, og det går litt trått mellom dem, så tregt at Beltø innbiller seg ting. Spørsmålet er om sjalusien hans forstyrrer ham eller gir ham nyttig innsikt i psykens mørkere sider. For han kan se andres begjær. Jeg liker virkelig at Beltø har mye større psykososial kompetanse enn jeg tidligere har oppfattet. I Djevelmasken gjennomskuer han bygdas mellommenneskelige forhold, både de av autoritativ art og de seksuelle. Beltø oppviser all sin innsikt i det relasjonelle og det irrasjonelle. Og i Juvdal er det mye av begge deler.

Egelands mest helstøpte roman
Tom Egeland skaper en herlig blanding av psykologisk krim og klassisk mysterium i Djevelmasken. Selv om det bibelske stoffet er framtredende, er det like fruktbart for Beltø å bevege seg på det mellommenneskelige og psykologiske - for ikke å snakke om psykedeliske - planet.  Som troll i eske dukker nye «djevler» opp når historien nærmer seg en løsning i Tom Egelands mest helstøpte roman. Og det sier ikke så rent lite.

Fakta

Om forfatteren

Tom Egeland er født i Oslo i 1959. Han er kanskje mest kjent for Sirkelens ende (2001) - «den norske Da Vinci-koden». Hovedpersonen i Sirkelens ende, Bjørn Beltø, har vi fått gleden av å følge i en rekke bøker, blant annet Lucifers evangelium (2009), som fikk Rivertonprisen. Egelands bøker trykkes i stadig nye opplag og er oversatt til 21 språk. Tom Egeland har arbeidet i Aftenposten, og som redaksjonssjef i TV 2-nyhetenes Oslo-redaksjon. Fra 2006 har han arbeidet som fulltidsforfatter. I 2015 er han blitt valgt til president i Rivertonklubben.

Intervju med Tom Egeland