Ammianus Marcellinus ble født ca. 330 i Antiokia (i dag tyrkisk Antakya). Han var jevnaldrende med Julian "den frafalne", og ingen har mer inngående skildret Julian som kronprins (Caesar) og keiser (Augustus). Beretningen om den skjebnesvangre ekspedisjonen mot perserne i 363 er et høydepunkt i Ammianus' verk. Som betrodd offiser under Constantius og Julian er Ammianus nær begivenhetenes sentrum i 15 år rundt om på ulike arenaer i Romerriket. Han deltar i og er øyenvitne til dramatiske hendelser, men vet også å benytte samtidige kilder og vitnesbyrd til livfulle skildringer. Det verk han forfattet på latin i Roma under Valentinian og Valens, står i tradisjonen fra Herodot, Thukydid og Tacitus og regnes som det siste betydelige bidrag til historieskrivningen i antikken. Det omfattet opprinnelig hele tidsrommet fra drapet på Domitian (96 e.Kr.) til Valens' død (378), men bare den siste halvdel, samtidsdelen av verket, er bevart.

Ammians historie var i tysk oversettelse den viktigste kilden for Ibsen til Kejser og galilæer.

Verket er nyoversatt av Kari Skard, mangeårig lektor i latin ved Oslo Katedralskole.
Innledning og noter er ved professor em. i klassisk filologi ved Universitet i Oslo og tidligere kommentator for bl.a. Kejser og galiæer i Henrik Ibsens Skrifter (2008).