illustrasjonsfoto

På livets grense

hvordan kroppen takler ekstrem natur

; Björk Bjarka (Illustratør)

Vi mennesker ferdes i områder som gir kroppen store utfordringer. Hvordan greier vi å tilpasse oss ekstrem kulde, varme, høyde og dybde? Les mer
Vår pris: 323,-
Spar: 46,-

Veil. pris: 369,-  (Innbundet) Fri frakt!
Leveringstid: Sendes innen 1 virkedag

 Kjøp NÅ - få 16 bonuskroner!

Om boka

Vi mennesker er tilpasningsdyktige. Vi karer oss opp på jordas høyeste fjell og dykker ned på havets store dyp. Folk bor i tørre og varme ørkener og overvintrer i Antarktis. Men hva skjer med kroppen når den må takle og tilpasse seg slike påkjenninger? Erik Sveberg Dietrichs er lege og opptatt av akkurat dette. I denne boka gir han oss en lettfattelig innsikt i kroppens spennende fysiologi, og han gir oss historier om mennesker som har tilbrakt tid i en ugjestmild natur og overlevd – eller omkommet.

Høyt over havet
Det beste er å oppholde seg på høyde med havets overflate. Der er oksygentrykket størst. Men alle kan jo ikke leve her, og mat og beskyttelse er dessuten noe som må prioriteres. Heldigvis har kroppen en tilpasningsevne som gjør at folk kan leve på ganske ugjestmilde steder. Det lever faktisk 140 millioner mennesker på en høyde som er 2400 moh eller mer. En rekke tøffinger velger også å bevege seg opp på verdens høyeste fjell, med eller uten ekstra oksygen.

Dietrichs forteller hvorfor kroppen må ta overgang til store høyder over langen, hva som egentlig skjer i blodet når oksygentrykket blir veldig mye lavere og hvilke av kroppens reseptorer som virker inn. Hva skjer i hjernen? Hva er hjerneødem og lungeødem? Han forteller historier om klatrere på Mount Everest som har lykkes eller mislykkes, og at man ikke bør stige mer enn 300 meter per døgn når man befinner seg over 3000 moh. En togtur i Asia som går fra 44 moh til over fem tusen meter på for kort tid til at kroppen kan tilpasse seg, lar forfatteren selv få føle et snev av høydesyke. Kupeens oksygentilførsel fungerer ikke optimalt, ja, i grunnen mangler oksygenmasken. Nærmere 50 % av oss vil få symptomer på høydesyke når vi er over 3000 moh, og yngre rammes lettere enn eldre, kan vi lese. Illustrasjoner følger teksten og gjør det lettere å skjønne hvordan kroppen «virker».

Drepende kulde og varme
Titanics passasjerer druknet ikke, de frøs i hjel i det kalde vannet. Vann leder temperatur mye bedre enn luft, og passasjerene ble raskt nedkjølt. Men vi mennesker kan tåle nedkjøling bedre enn oppvarming. En senkning av kroppstemperatur på fem grader anses som moderat, mens en økning på fem grader derimot, er mye. Det er temperaturreseptorer i huden som registrerer kulde og varme. Reseptorer i hjernen registrerer kroppens indre temperatur. Blir huden for kald, klarer ikke reseptorene i huden å gi beskjed til hjernen om hva som skjer, og huden blir følelsesløs. Klaprer tennene og skjelver kroppen når du fryser? Forfatteren forteller hva som skjer og hvorfor.

Blir vi for varme, skjer det motsatte av når vi opplever sterk kulde. Blodgjennomstrømningen til huden øker for å senke temperatur i blodet mot den kaldere lufta. Forfatteren forteller om eksempler der maratonløpere kollapser under eller etter et løp. For mye blod som sendes til huden, reduserer blodvolum i indre organer, og sammen med væsketap på grunn av sterk svette, sliter kroppen med å holde en tilfredsstillende blodsirkulasjon. Hjernen får ikke det den trenger. Logisk, men det er likevel en rekke detaljer rundt de vanlige fysiologiske prosessene som er smart å kunne litt om. Kroppen kan tilpasse seg et varmt miljø, men som ved tilvenning til høyde, tar det tid. Noen mener vi står på terskelen til å kunne reise til planeten Mars … litt av en utfordring for kroppen, selv med all mulig beskyttelse!

Fakta

Om forfatteren

ERIK SVEBERG DIETRICHS (f. 1985) jobber som lege og forsker. Han er spesielt opptatt av hvordan man kan redde mennesker som er sterkt nedkjølt. Han er svært bereist og opptatt av hvordan folk lever i andre land. Dietrichs er også friluftsmann, og han padler, løper i fjellet, går på jakt og sykler.