– Anbefales på det sterkese

– Denne boken er helt fantastisk! Du blir både provosert og glad på en og samme gang av å lese denne boken. Karakterene var troverdige, noen meget sympatiske, andre ikke. Dette var virkelig medrivende og fascinerende lesing, og jeg vil anbefale denne boken på det varmeste.

– Boka "Barnepiken" handler om forholdet mellom hvite kvinner og deres fargede hushjelper/barnepiker. Handlingen foregår på 60-tallet. Skeeter er en 22 år gammel hvit kvinne, og hun er opptatt av hvordan fargede kvinner blir behandlet. I det skjulte begyyner hun å inerjvue flere av disse, og hun skriver en bok om dette. Hennes venninne Hilly er en av de som behandler de fargede kvinnene aller dårligst, og hun er viktig i det vesle lokalsamfunnet. Boka Skeeter skriver er som en bombe. Dette er ei bok som byr på mye, den er rørende, humoristisk, gripende og lit trist. Forfatteren har klart å skrive en bok som virkelig fenget meg. Den gir oss også et bilde av hvordan det virkelig var, og det er ganske skremmende. Anbefales på det varmeste.

– Som baksiden av boken røper så bestemmer Skeeter seg for å skrive en bok om svarte hushjelper og deres hvite oppdragsgivere. Sammen med sine allierte må hun takle hverdagen ¿ som bare blir vanskeligere for hvert kapittel i boken. For uten å bli kjent med Minny, Aibileen og Skeeter møter du også mange andre personligheter som er med å sette sitt preg på historiene. Du får et god inntrykk av hvordan det kunne utarte seg å være svart hushjelp under raseskillet, og du lærer hvordan noen få kan utgjøre en stor forskjell. Det er nok det som henger mest igjen etter å ha lest Barnepiken at selv om det hele er en fiktiv historie ¿ er den sannferdig. Alt som står skrevet i boken kan like godt være sant, og kan ha hendt under raseskillet på 60-tallet. Men selv om boken har et politisk tema er dette ikke en super alvorlig bok. Du kommer til å ønske å slå i veggen fordi ting er urettferdig. Du vil smile like stort som sola når kjærligheten viser seg. Du vil gapskratte høyt på grunn av den sorte galgenhumoren. Du vil kanskje til og med gråte en liten skvett ¿ både av glede og sinne. Jeg er uansett sikker på at boken vil berike deg, og trykke på alle følelseknappene dine.

– Her er en bok du kan kose deg med og som likevel gjør et dypt inntrykk! Boken foregår i sørstatene på femtitallet, ikke så langt tilbake i tid men i en helt annen verden. Her er det afro-amerikanske hushjelper som tar seg av og er knyttet til barna, mens de hvite mødrene er opptatt av egne prosjekter og sitt sosiale liv. Det skildres godt hvor hardt det er for hushjelpene når barna de elsker og har oppdratt ender opp som voksne rasister på grunn av samfunnspresset. Tre kvinner er hovedpersonene i boken. En av dem en hvit kvinne som prøver å kjempe mot rasismen, etterhvert med hele sin sosiale status som innsats. En bok du tar med på ferie og sluker i et stort jafs!

– Egentlig skulle jeg spare boka lenge siden jeg holder på med eksamenslesing ved siden av, men det viste seg å være veldig vanskelig. Jeg måtte støtt og stadig bare ta den opp og lese videre. Og hver gang jeg tok en lesepause gikk tankene sine egne veier og reflekterte over det jeg hadde lest, og om de forskjellige karakterene som man møter i Barnepiken. Det er lett å bli glad i og interessert i de tre kvinnene. Kapitlene veksler mellom å følge den unge, hvite "outsideren" Skeeter og de to eldre, fargede hushjelpene Aibileen og Minny. Dypdykket inn i livene deres, og det å få handlingen fortalt fra de tre ulike kvinnenes synsvinkel gjennom hele boka og på veien mot målet, var både spennende og gripende. Kombinert med noen overraskelser og slu humor og ironi føltes boka aldri lang, til tross for at historien ustpiller seg på nesten 500 sider. Den lengden var akkurat passe, det var vel heller sånn at jeg gjerne kunne ha lest mer. Samtidig som avslutningen føltes naturlig og fin som akkurat som den var også. En av de beste bøkene jeg har lest så langt i år. Engasjerende, velskrevet og rørende.

– Denne boken er bare fantastisk! Og den er så utrolig godt oversatt fra engelsk! Når man leser den er det som å se en film i hodet, da boken er så godt og fargerikt beskrevet! Vi blir kjent med tre kvinner. To er svarte hushjelper, ene er en rik bommulsplantasjeeiers datter. Boken er skrevet slik at vi først får to kapitler med Aibileen, så to kapittler med Milly for så to kapittler med miss Skeeter, for så aibileen igjen osv. Men selv om det hovedsakelig er den personen som det skrives om kapitlene handeler om, så er alle tre med som en rød tråd uansett. Dette er en lang, koselig bok å lese, selv om handlingen er både alvorlig og til tider litt trist. Nyt den!