– Denne boka greip tak i meg allereie frå første side. Språket er lett og leikande, og historia som vert fortalt er spennande og morsom. Samtidig lærte eg mykje om forholdet mellom armenarar og tyrkarar, og det tek eg med som rein bonus! Eg likar aller best romanar som er spennande, der historia vert avslørt litt og litt og først gir eit komplett bilete først heilt mot slutten. Dette er ei slik bok, og dei ulike personane sine liv vert vevde gradvis saman. Spennande! Eit ekstra spenningsmoment, som boka eigentleg ikkje legg opp til, er kven faren til Asya eigentleg er. Vil vi få vite det?

– I boka følger vi flere generasjoner av familien Kazanci i Istanbul - en familie dominert av kvinner og hvor mennene har dødd i ung alder, som om det hviler en forbannelse over familiens menn. Zehlia blir gravid i 19-årsalderen, og ingen vet hvem faren til barnet er. Etter et mislykket abortforsøk føder hun datteren Asya, som er minst like opprørsk som moren. Asya - bastarden - vokser opp under samme tak som tantene sine. Søstrenes bror Mustafa lever i USA, og er gift med Rose, som har datteren Armanoush fra et tidligere ekteskap med en armener. En dag ankommer Armanoush - uten foreldrenes vitende og vilje - Istanbul for å besøke stefarens tyrkiske familie. Det skal snart vise seg at familiene - Kazanci og Armanoush´ armenske farsslekt - er sterkere knyttet sammen enn noen kunne vite på forhånd. Familien Kazancis hemmeligheter avsløres en etter en etter hvert som handlingen skrider frem. Det tok litt tid før denne boka tok fart for mitt vedkommende, men da den først gjorde det var jeg solgt. For maken til personskildringer, blomstrende språk og fascinerende historier! Her er det bare å gi seg hen!