– Den unge, fagre Dorian Gray lar seg portrettere av sin malervenn Basil Hallward. Bildet blir kunstnerens flotteste verk, og Dorian ønsker å beholde den skjønnheten som er fanget på bildet - for evig. Ønsket går i oppfyllelse, og Dorian hjemsøkes av stadig moralsk forfall og offentlige baksnakkelser. Og snart skjer det et mord. "Bildet av Dorian Gray" er et ubestridt mesterverk i litteraturhistorien, med sine skarpe setninger og kloke ordspill. Det harseleres med viktoriatidens overklasse og boka er full av vidd. Temaet er jakten på evig skjønnhet, som viser at boka er like aktuell i dag som da den ble skrevet.

– Før jeg leste denne boka, visste jeg ikke hvem Oscar wilde var engang. Men for å si det på denne måten, er han en av mine yndlingsforfattere nå. Selve historien i denne boka er ikke så alt for flott, selv om det er morsomt at Wilde's homoseksualitet skinner igjennom endel. Det er måten boken er skrevet på, som fengslet meg. Mannen har ikke mangel på vakre ord i ordforådet sitt iallefall. Ordene flyter som silke, selv en grå regnværsdag ville Wilde fått til å høres ut som paradis. Ikke bortkastet tid å lese denne boken, så lenge du har et godt øre for det vakre.

– Denne boken er noe helt spesielt. Den er så utrolig spennende at den er omtrent umulig å legge fra seg. Den er kanskje noe treig i starten. Den har en periode i midten av boken som er noe omstendelig, men dette er en nødvendighet for å beskrive Dorians liv. Men har man først kommet så langt som til romansen med Sybil Vane i starten av boka, så bør man være hektet. Mange bøker virker veldig lovende, men når man har lest boken så endte den ut i ingenting. Slik er det ikke med Bildet av Dorian Gray. Her får man et fantastisk klimaks og man blir bare sittende å måpe og lure; kan det virkelig være mulig å lage en så god story? For storyen er suveren, og Wildes måte med å avslutte kapitlene på en original måte er noe helt for seg selv. Jeg er ingen Wilde-fan, men etter å ha lest denne boken er jeg garantert en fan av Dorian Gray. Denne boken bare MÅ leses!

– Dette er jo en klassiker av en bok, og selve karakteren Dorian Gray har blitt brukt av blant annet Marvel Comics i både tegneserier og på film. Dorian sitter modell for et portrett, og bildet viser en mann på sitt aller beste. I ren og skjær redsel for å bli gammel, stygg og alt bildet ikke er, selger han sjelen sin for evig ungdom og et godt utseende. Dorians utseende forandres ikke, men bildet blir styggere og styggere for hver livsbelærende gjerning Dorian gjør. Alt som er vondt i livet hans vises på portrettet, som han ganske fort stuer bort og dekker til. Jeg syns boken er godt skrevet, med mange utrolig gode skildringer, og et morsomt, om enn noe homo-erotisk persongalleri. Problemstillingen er tidløs, like aktuell nå som da boka ble skrevet. Hva er viktigst? Utseende eller gjerningene man gjør og tankene man tenker? En riktig bok å lese i et samfunn som setter skjønnhet og overfladiskhet på pidestaller, og man får virkelig noe å tenke over når man leser den.

– Dorian Gray er en ung, britisk dandy. Livet hans består av fester og klær. En dag maler en enn av ham et portrett av ham som er så vakkert at Dorian blir lei seg. Han blir fortvilet når han skjønner at han ikke kan beholde sitt gode utseende for alltid, og i et frustrert øyeblikk tilbyr han sjelen sin mot at bildet skal bli gammelt i stedet for ham.
Språket i boken er veldig bra, man kan nesten drukne i sitrende gode skildringer. Men hovedpersonen er en fjollete fjott som jeg i allefall ikke klarte å like i det hele tatt. Dorian er veldig irriterende. Verdt å lese, selv om den kanskje er litt langtekkelig.