Bollekinn
«Sara Mesa (f. 1976) bringer en ny og uvanlig tone inn i spansk litteratur. Hun lykkes, med få setninger, der det ikke er ett ord for mye, med å bygge opp en usikker, urolig og faretruende stemning, som leseren ubemerket glir inn i. To «utilpasse» personer og en nærmest ikke-eksisterende handling er alt forfatteren trenger for å fengsle oss med boken, som om den utøver en magnetisk tiltrekning. En klok, inntrykksfull og ettertenksom roman.»
Michi Strausfeld, Literaturkritik.de
To ensomme mennesker møtes i parken og et vennskap oppstår. De forstår at de er sjelevenner selv om det er en aldersforskjell på førti år.
Casi, en nesten 14 år gammel jente, har for vane å skulke skolen og gå i parken for å lese.
Les mer
Logg inn for å se din bonus
To ensomme mennesker møtes i parken og et vennskap oppstår. De forstår at de er sjelevenner selv om det er en aldersforskjell på førti år.
Casi, en nesten 14 år gammel jente, har for vane å skulke skolen og gå i parken for å lese. En dag møter hun en mann i 50-årene, Viejo, og de utvikler etter hvert et vennskap. Han låner henne kikkerten sin og forteller om fuglearter. Viejo er en arbeidsledig einstøing, og Casi, som etter å blitt kalt "bollekinn" av en venninne, har begynt å skulke, føler seg også fremmedgjort ovenfor sine jevnaldrende. Etter å ha skulket i månedsvis kommer en politimann på døren, og Casi lyver for å forsvare seg og unngå at de ringer læreren. Dagen etter blotter hun seg for Viejo, som dytter henne unna og løper derfra. Hun skriver om episoden i dagboken sin, men der snur hun om på rollene. Foreldrene finner dagboken.
Bollekinn er en nyansert og bevegende fremstilling av en ung jentes ensomhet og et vakkert vennskap mellom to introverte mennesker. Det er en interessant utforsking av gryende kvinnelig seksualitet og et skarpt psykologisk portrett preget av den forvirrende puberteten. Samtidig er den en advarsel mot å hoppe på forhastede konklusjoner i vår #MeToo-tid.
Casi, en nesten 14 år gammel jente, har for vane å skulke skolen og gå i parken for å lese. En dag møter hun en mann i 50-årene, Viejo, og de utvikler etter hvert et vennskap. Han låner henne kikkerten sin og forteller om fuglearter. Viejo er en arbeidsledig einstøing, og Casi, som etter å blitt kalt "bollekinn" av en venninne, har begynt å skulke, føler seg også fremmedgjort ovenfor sine jevnaldrende. Etter å ha skulket i månedsvis kommer en politimann på døren, og Casi lyver for å forsvare seg og unngå at de ringer læreren. Dagen etter blotter hun seg for Viejo, som dytter henne unna og løper derfra. Hun skriver om episoden i dagboken sin, men der snur hun om på rollene. Foreldrene finner dagboken.
Bollekinn er en nyansert og bevegende fremstilling av en ung jentes ensomhet og et vakkert vennskap mellom to introverte mennesker. Det er en interessant utforsking av gryende kvinnelig seksualitet og et skarpt psykologisk portrett preget av den forvirrende puberteten. Samtidig er den en advarsel mot å hoppe på forhastede konklusjoner i vår #MeToo-tid.
Detaljer
- Forlag
- Cappelen Damm
- Språk
- Norsk Bokmål
- ISBN
- 9788202660574
- Utgave
- 1. utg.
- Utgivelsesår
- 2020
- Originaltittel
- Cara de pan
Lytt til utdrag
Utdraget er hentet fra lydbokbokutgaven
Anmeldelser
«Sara Mesa (f. 1976) bringer en ny og uvanlig tone inn i spansk litteratur. Hun lykkes, med få setninger, der det ikke er ett ord for mye, med å bygge opp en usikker, urolig og faretruende stemning, som leseren ubemerket glir inn i. To «utilpasse» personer og en nærmest ikke-eksisterende handling er alt forfatteren trenger for å fengsle oss med boken, som om den utøver en magnetisk tiltrekning. En klok, inntrykksfull og ettertenksom roman.»
Michi Strausfeld, Literaturkritik.de
«Romanen er et partsinnlegg for retten til finne en ubekvem plass for seg selv i verden, men også på sitt beste akkurat så konspiratorisk og følsom som vennskapet mellom disse to skakke menneskene.»
Thekla Dannenberg, Freitag
«Med Bollekinn har Sara Mesa skrevet en klok og empatisk roman om både sjarmen og forbannelsen ved å være annerledes -- og om et vennskap som i dag er nærmest umulig.»
Tobias Wenzel, WDR