– I stimen av bøker om tempelriddere og det hellige land er dette en i rekka som jeg hadde lest en del om og hadde forventninger til. Dessverre holder ikke denne mål opp mot de andre bøkene om emnet som har kommet ut de siste årene. Starten er lovende nok, vi får lese om tempelriddere som flykter på slutten av 1200-tallet med et mystisk skrin. Dette er opptakten til at fire menn utkledd som tempelriddere stormer inn i Metropolitan Museum of Art i vår tid og stjeler en merkelig gjenstand. Boken er forsåvidt spennende, men det blir mest som en amerikansk actionfilm, der alt går i høyt tempo, uten at historien og menneskene får sette sitt store preg. Alt i alt en skuffende bok

– Dette var mitt første møte med både Raymond Khoury og med bøker om tempelriddere. Jeg synes dette var en spennende bok, som blir vankeligere å legge fra seg jo lenger ut i den man kommer. På den andre siden var begynnelsen litt treg, men når du kommer forbi den er boken bra! Khoury veksler mellom nåtid og fortid på en måte som gjør det lett å følge med på begge deler. Det er en bok med både spenning og romanse. Man får følge en forbrytelse fra flere sider, med hovedvekt på perspektivet til Tess, en arkeolog, og til FBI-agent Reily. Dette er en bok som er vel verdt å få med seg!

– I stimen av bøker om tempelriddere og det hellige land er dette en i rekka som jeg hadde lest en del om og hadde forventninger til. Dessverre holder ikke denne mål opp mot de andre bøkene om emnet som har kommet ut de siste årene. Starten er lovende nok, vi får lese om tempelriddere som flykter på slutten av 1200-tallet med et mystisk skrin. Dette er opptakten til at fire menn utkledd som tempelriddere stormer inn i Metropolitan Museum of Art i vår tid og stjeler en merkelig gjenstand. Boken er forsåvidt spennende, men det blir mest som en amerikansk actionfilm, der alt går i høyt tempo, uten at historien og menneskene får sette sitt store preg. Alt i alt en skuffende bok

– "Den siste tempelridder" er en middelmådig bok. Begynnelsen lover bra; da en gruppe ranere i forkledning som tempelriddere stormer The Met i New York, men boken utvikler seg til å bli temmelig klisjéfylt og forutsigbar. Jeg finner ikke hovedkarakterene spesielt troverdige, noe som også trekker ned på helhetsinntrykket av boka. "Den siste tempelridder" er ikke bare dårlig, den inneholder noen spenningsmomenter, men alt tatt i betraktning er de ikke gode nok. De som ikke har lest lignende, vil kanskje finne denne boken litt mer interessant, enn de som har erfaring med denne sjangeren fra før av. Den lever rett og slett ikke opp til forventningene, eller fyller kriteriene.

– På samme måte som filmen "Evolution" faktisk viste seg å være en 100 minutter lang Head & Shoulders-reklame, viser denne boka seg å være et unødvendig langt leserinnlegg i ei avis om religion, og et dårlig skrevet sådant. Rammen er forsåvidt grei nok til en ok thriller, men når forfattaren presenterer sitt lite gjennomtenkte sammensurium av påstander og argument, blir det rett og slett for dumt og tynt. Boka er forsåvidt ei ok spenningsbok, men makter ikke å fengsle leseren i stor grad. Rammen, med de mystiske tempelridderne, forsvunne skatter og andre hemmeligheter byr på godt potensiale for ei spennende bok, men Khoury bommer på målet med god klaring.

– I stimen av bøker om tempelriddere og det hellige land er dette en i rekka som jeg hadde lest en del om og hadde forventninger til. Dessverre holder ikke denne mål opp mot de andre bøkene om emnet som har kommet ut de siste årene. Starten er lovende nok, vi får lese om tempelriddere som flykter på slutten av 1200-tallet med et mystisk skrin. Dette er opptakten til at fire menn utkledd som tempelriddere stormer inn i Metropolitan Museum of Art i vår tid og stjeler en merkelig gjenstand. Boken er forsåvidt spennende, men det blir mest som en amerikansk actionfilm, der alt går i høyt tempo, uten at historien og menneskene får sette sitt store preg. Alt i alt en skuffende bok.

– For de som likte Dan Browns "Da Vinci Koden", og "Engler og demoner" - her er boka dere har ventet på som en verdig etterfølger. Boka er umulig å legge fra seg, den tar leseren til 1200-tallet, til myter og fakta om både tempelriddere og religions-historie. Bland med en lovende arkeolog som havner midt i etterforskningen, masse action og litt romantikk, så har du en spennende bok. Boka har tempelriddere i full mundur og til hest i kamp på slagmarken - legg til biljakt i Tyrkia, undervannsarkeologi, et sjøslag og en utrolig histore om Bibelens tilblivelse, så har du en bestselger! Anbefales

– Forhåpningen var stor når jeg begynte å lese boken, men jeg må si interessen datt fort. Den begynner friskt: Fire maskerte ryttere stormer en utstilling av Vatikanets skatter i New York. Særlig en gjenstand "en gammel krypteringsmaskin" er interessant for en av ranerne, og dens forsvinning setter i gang bevegelser både i Vaktikanet og hos de unge, vakre heltene, arkeologen Tess Chaykin og FBI-agent Sean Reilly. Språklig er Khoury helt på det jevne. At han ifølge anmeldersitatet på omslaget "slår knockout på Dan Brown" sier ikke allverdens, det er det jo plenty av forfatterspirer ved ungdomsskoler Norge rundt som også gjør. Det virkelige problemet her er karakterene. Turtelduene Tess og Sean, som representerer jakten på sannhet og godhet, er et oppkok av klisjeer og platt livsvisdom. "Dø, jævler!" tenkte jeg fåfengt før boken var halvlest, og det til tross for at protagonistene begge digger Donald Fagens "New Frontier". Det betyr imidlertid ikke at man heier på skurkene av den grunn, de er nemlig omtrent like levende som pappfigurer.