– Jeg husker at jeg for noen år siden satt hjemme hos en kompis og glodde på kabeltv, vi så en dokumentar om en slags berømt party-boy på Manhattan som rota seg inn i noen problemer (dop, dop, dop) og så skjedde det er mord, og så videre og så videre. Skikkelig dekadent. Senere så jeg en film med Macaulay Culkin som sjefsparty-boyen, og med blant annet Marilyn Manson i en av rollene. Fryketlig dårlig film. Usannsynlig dekadent. Så lese jeg "Det jeg elsket" (på engelsk riktignok). Etterhvert forsto jeg at jeg (blant annet) leste om den samme party-boy affairen, fra en annen vinkel. Forfatteren Hustvedt og hennes mann Paul Auster (som er lett fordekte som fiksjonskarakterer i denne boken) hadde en sønn som var saftig innblandet i hele greia. Boka handler blant annet om det, men om selvsagt mye mer. Men det var et ganske spenennde sammentreff!

– Dette er en vakker og spesiell bok. Det er helt utrolig at en kvinnelig forfatter kan skrive så troverdig om livet sett gjennom sinnet til en eldre mann. I boka minnes han det han elsket gjennom livet - sin kone, venner, kunsten og sin sønn - og deretter sorgen han gjennomlever etterhvert som han mister alt sammen litt etter litt. Det er rørende, og alltid troverdig. Først når du har lest hele skjønner du hva tittelen innebærer. Det var litt tungt å komme i gang med de første 10 sidene, men når du er kommet inn i den er det vanskelig å legge den fra seg. Dette er en bok du ikke glemmer så lett, og jeg har lyst til å lese den om igjen nå, for å få med meg alt en gang til.