h
– Dette er faktisk den eneste av Blanchots skjønnlitterære utgivelser som er utgitt på et nordisk språk. Det er gitt ut essayer, også på norsk, som også anbefales; men Blanchots romaner og noveller er og blir unike. Det ligner litt på både Kafka og Camus Den fremmede, men er samtidig noe helt annet. Og det er ikke noe romantisk sukking om døden og den tapte kjærligheten, men en stille, nesten ubemerkelig jeg-person som glir gjennom rom, gatene, famler i mørket etter kroppen til sin elskede, og føler seg tåpelig og alene. Nei dette ble bare tåpelig og alene dette også. Les boka, ok? Har inspirert alle de store innen fransk filosofi i forrige århundre, og ikke usannsynlig inn i det neste også